Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder.
Uencyklopedisk: Denne artikkelen er etter noens mening ikke i samsvar med Wikipedias regler for hvordan artikler bør se ut. Dette kan løses på flere måter:
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Artikkelen fremstår ikke som særlig leksikalsk, men mer som en privat nettside fylt med anekdoter, internhumor og lister over kjente medlemmer. Trenger en grundig revisjon.
Original forskning: Denne artikkelen har en fremstilling av emnet som ikke tidligere har vært publisert i en troverdig kilde. Kan du hjelpe med å finne bedre kilder?
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. Du bør forsyne enkeltpåstandene i saken med referanser med kildehenvisninger som lar seg verifisere gjennom pålitelige, uhildede sekundær- eller tertiærkilder.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Studenthjemmet er kjent for revytradisjon og et aktivt foreningsliv. De om lag 230 beboerne har kost inkludert i husleien og får servert tre måltider hver dag.
Inntil 1976 var Blindern Studenterhjem et rent guttehjem, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger.
Drift
Stiftelsen Blindern Studenterhjem har som formål å være et godt hjem for akademisk ungdom. Stiftelsen har ikke politiske, religiøse, økonomiske eller andre særformål utover dette.[3]
Styre og råd
Blindern Studenterhjems øverste organ er rådet som møtes en gang i året. Det består av 17 medlemmer. To av medlemmene oppnevnes av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo og sju medlemmer utpekes av rådet selv. De øvrige medlemmene er husfar, en tillitsvalgt blant de ansatte og de seks medlemmene av beboernes tillitsmannsorgan kollegiet. Rådets viktigste funksjon er å godkjenne revidert regnskap og kontrollere styrets arbeid.
Styret består av seks medlemmer: husfar, tre rådsmedlemmer, to beboere og de ansattes tillitsvalgte. Styret står for daglig drift i samarbeid med daglig leder. De godkjenner budsjett, husleie og lønninger og skal se til at driften foregår så rasjonelt som mulig.
Husfar er leder i styret og er utvalgt av rådet. Hen er i full jobb utenfor Blindern Studenterhjem, men disponerer portnerboligen og deltar aktivt i det daglige livet på studenthjemmet. Tidligere var det gjerne et kriterium for husfar å ha en akademisk stilling ved universitetet, mens i dag velges husfar blant tidligere Blindern-beboere med engasjement for stedet.
Kollegiet
Blindern Studenterkollegium består av seks medlemmer som er beboernes tillitsvalgte. Kollegiet skal fungere som bindeleddet mellom studentene og administrasjonen, og mellom studentene og styret. Kollegiet har særlig ansvar for saker som direkte berører beboere, slik som brudd på studenthjemmets regler, uoverensstemmelser mellom beboere, romfordeling, kostfradrag og lignende. Det velges tre medlemmer til kollegiet hvert halvår, og disse sitter i ett år. Under kollegiekonstitueringen som foregår etter hvert valg, velger medlemmene internt hvem som skal inneha de enkelte stillingene. Under følger en enkel beskrivelse av de ulike stillingene, og hvem som innehar disse per dags dato.
Tittel
Beskrivelse
Præces
Kollegiets leder og beboernes ansikt utad. Har dobbeltstemme ved likt antall stemmer i en sak. Har møte- og talerett i styret.
Styremedlem
Har kollegiets stemme i styret. Ansvar for å holde kollegiet oppdatert på styresaker.
Husrådsrepresentant
Fungerer som bindeledd mellom kollegiet og administrasjonen og har løpende kontakt med daglig leder.
Vice-Præces
Præces' assistent og arvtaker. Har særskilt ansvar for brannsikkerhet og er bindeleddet mellom kollegiet og vedlikeholdsavdelingen. Er i tillegg ansvarlig for romfordelingen.
Sekretær
Er kollegiets referent og skriver oppslagene på kollegietavla. Har i tillegg ansvar for kostfradrag.
Suppis (Supplerende medlem)
Er bindeleddet mellom beboerne og kjøkkenet. Også ansvarlig for fadderordningen, beboerundersøkelser og gangtilsynsordningen.
Dagligliv
Studenthjemmet tilbyr enkeltrom av ulik størrelse, dobbeltrom og såkalte kombinasjonsrom. Romfordeling foregår etter ansiennitet, det vil si at det er vanlig at man bytter til større rom etter hvert som man har opparbeidet seg en viss botid. Kost er inkludert i husleien for den enkelte beboer. Det blir servert tre måltider hver dag: frokost, middag og kveldsmat. Alle måltider blir inntatt i en felles spisesal. Per dags dato (høst 2016) er månedlig husleie for enkeltrom 7395 kroner, inklusive mat, strøm og internett.[4]
Blindern Studenterhjem har flere fellesarealer og rekreasjonsmuligheter. Peisestua og festlokalet Billa (forenkling av Biljarden) i kjelleren i hovedbygget er naturlige samlingsplasser. I tillegg finnes det badstue og romerbad, musikkrom og studentkjøkken. Utendørstilbudene består blant annet av tennisbane, fotballbane og sandvolleyballbane i tillegg til parkanlegget som omgir stedet.
I perioden 15. juni til 15. august flytter så å si alle beboerne ut av studenthjemmet og samtlige arealer blir utleid til Universitetet i Oslos internasjonale sommerskole. Studenter fra hele verden har siden 1947 inntatt Blindern Studenterhjem i sommermånedene. Dette tiltaket sikrer sommerskolen hybler til de internasjonale studentene, samt at det subsidierer pensjonsprisen til studenthjemmets alminnelige beboere resten av året.
Blindern Studenterhjem sett fra Blindernveien i 1939.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Medisineren og filantropen Alette Schreiner tok i 1917 initiativ til opprettelse av et hjem for mannlige studenter. Forholdene for studenter rundt første verdenskrig var vanskelige på grunn av høye varepriser (såkalt dyrtid) og generelt prekære boligforhold i hovedstaden[5][6]. De dårlige boligforholdene gikk ut over rekrutteringen til Universitetet. Samtidig hadde en rekke skipsredere og aksjespekulanter («jobbere») tjent seg søkkrike ved å utnytte Norges nøytralitet under verdenskrigen. Schreiner tok derfor til orde for at de mange «løse pengene» som fantes burde brukes til å bedre studentenes kår gjennom et studenthjem. Hun kontaktet en rekke privatpersoner og ba om større eller mindre bidrag. I alt ble det samlet inn ca. 1,8 millioner kroner, inkludert betydelige bidrag fra staten og kommunene Oslo og Aker.[7]
Etter å ha vurdert tomter på Bygdøy, Smestad og Tøyen valgte til slutt byggekomiteen en tomt på Blindern, som på den tiden nærmest var ubebygd. Dette var før det var vedtatt å flytte universitetet til området. Arkitekt Nicolai Beer fikk oppdraget å tegne «Studenterhjemmet på Blindernbakken» som var arbeidstittelen på prosjektet.[8] Byggearbeidene tok til i 1922, men bygget sto ikke ferdig før i 1926. De første studentene flyttet imidlertid inn høsten 1925, så dette regnes som studenthjemmets åpningsår.
1925–1940
Under den offisielle innvielsen i 1926 avsluttet Alette Schreiner sin tale med å si:
Det er Blindern Studenterhjems hensikt og mål å samle studentene uansett deres sosiale opprinnelse og religiøse og politiske anskuelse, uansett også i størst mulig grad deres økonomiske stilling. I dette siste fyller stedet ikke helt sin oppgave, men vi stoler på at det skal komme etter hvert.
Eilertsen, Ivar (red.), Blindern Studenterhjem 1975-2000[9]
Schreiner kastet her lys på det som skulle bli studenthjemmets byrde den første tiden – den svært høye husleien. Byggekostnadene hadde sprengt alle rammer; de totale omkostningene var på 2,8 millioner, en million mer enn budsjettert. Det ble derfor nødvendig å sette husleien til 195 kroner per måned i stedet for den planlagte summen på 65 kroner per måned. 195 kroner i måneden var en svimlende sum for den alminnelige student på denne tiden, så kun økonomisk privilegerte studenter hadde råd til å flytte inn. Studenthjemmet høstet til dels kraftig kritikk for dette. I Dagbladet omtalte for eksempel skribenten Pueblo Blindern Studenterhjem som «studenter-paladset».[7]
Studenthjemmets sosiale miljø ble preget av de høye losjiprisene og må kunne betegnes som relativt homogent. Juss- og medisinstudenter var i flertall, og blindernguttene framsto som borgerlige og konservative hva angår politisk ståsted. Den venstreradikale bevegelsen Mot dag som hadde en viss oppslutning blant studenter og intellektuelle på 1920- og 1930-tallet, fikk ingen medlemmer på studenthjemmet.[10] Man kan imidlertid ikke hevde at blindernbeboerne levde et utpreget luksusliv. Det ble lagt an til mest mulig økonomisk drift, blant annet sto det i reglementet at det var forbudt å brenne leselampe og taklys samtidig. I tillegg var reglementet strengt når det gjaldt damebesøk. Det var forbudt med kvinnelige besøkende etter et visst klokkeslett og aldri uten forhåndstillatelse.
1940–1945
Gammelt postkort med flyfoto av anlegget. Villa Eika øverst til høyre i bildet var bolig for husfaren ved studenthjemmet, men huser i dag blant annet Studentparlamentet og Velferdstinget.
Foto: K. Harstad / Nasjonalbiblioteket
«Oslo. Universitetet., Studenterhjemmet. Blindern.» Universitetsområdet ble bygd ut fra 1930-tallet og framover. Farmasi-, kjemi- og fysikkbygningene på Nedre Blindern kom først. Øvre Blindern var jorder til 1960-tallet.
Foto: K. Harstad / Nasjonalbiblioteket
Få dager etter invasjonen i 1940 krevde den tyske okkupasjonsmakten studenthjemmets vestfløy, og i løpet av mai samme år flyttet Gestapo inn. Hjemmet ble dermed delt i en studentfløy og en Gestapo-fløy. Det hersket en isfront mellom studentene og tyskerne. De spiste samtidig, men satt adskilt uten å veksle ord. Oppholdsrommet ble delt med en skillevegg. Blant studentene ble det ble organisert enkelte illegale grupper og i kjelleren til husfar Jan Jansen, Villa Eika øst for studenthjemmet, ble motstandsavisa Bulletinen redigert.[7] Isfronten tok slutt i mars 1942 da husfar ble avsatt, de ansatte sa opp og samtlige studenter flyttet ut.[11] Okkupasjonsmakten (Organisation Todt) disponerte dermed hele anlegget ut krigen, og lederen , SS-Standartenführer Willi Henne (1907-77), satt på kontoret fra april -42 til mai -45 og administrerte derfra nazistenes byggearbeider i hele Norge, med det reelle hovedansvaret for at ca 17.000 slavearbeidere, særlig russere, serbere og polakker, omkom på norsk jord under umenneskelige forhold, bl.a. under arbeidet med jernbanen i Nord-Norge.
I vestibylen i hovedbygget henger en minnetavle for de 20 blindernguttene som mistet livet under andre verdenskrig. Sentrale ledere av den sivile Hjemmefronten som Alf Sanengen, Magnus Jensen og Jan Jansen, hadde bakgrunn fra Blindern Studenterhjem.
Spor etter det tyske nærværet kan erfares den dag i dag i form av skriblerier på tysk på enkelte kjellervegger og et markert søkk i gulvet i inngangspartiet til matsalen. Dette stammer fra gjentatt tramping av tyske støvelhæler når de gikk opp i rett på vei inn for å spise.[12]
Det aller mest markante sporet etter tyskerne er bunkeren som er anlagt under vestfløyen og områdene rundt (se eget avsnitt). Den 30. juni 1945 ble Kompani Linge dimittert i en seremoni mellom fløyene på Studenterhjemmet.
1945–1976
Etter krigen ble den alminnelige driften på studenthjemmet tatt opp igjen. Den store gjelden etter byggingen begynte å avta, og det ble et mål å forsøke å holde losjiprisene nede. Det sies blant annet at ledelsen skrøt av at kostprisen lå under botsfengselets.[13] Studenthjemmet ble imidlertid fortsatt ansett for å være dyrt, og snobbestempelet stedet hadde hatt siden starten ble værende. Dette kunne være gjenstand for både ergrelse og munterhet blant beboerne. Under diverse arrangementer synges fremdeles revysangen fra 1950 «Kjære Universitas» som ble skrevet som en satirisk reaksjon på studentavisas påstander om det snobbete miljøet. Sangen inneholder strofer som:
Nei, Blindern er’kke stedet nå, som våre fedre bodde på. Snart er det blitt en allmenn skikk, å bruke trikk. På veggen har vi Munch og no’, men vi ha’kke Michelangelo. Det viser jo at vi kan bo, som andre folk.
«Kjære Universitas», fra Ha det lurt (1950)
Likevel må det understrekes at studenthjemmet i denne perioden gradvis fikk beboere fra nye sosiale grupper og med økt variasjon innen studieretning. Dette hang sammen med at husleien relativt sett var lavere enn hva den hadde vært de første årene, og naturligvis også med at større deler av befolkningsmassen begynte å ta høyere utdanning. Studenter ble rekruttert fra flere sosiale sjikt.
Universitetet vokser seg nærmere
På 1960-tallet foregikk det en storstilt utbygging av universitetet på Blindern, noe som førte til at universitetet vokste nærmere og nærmere studenthjemmet. Dette medførte både fordeler og ulemper for studenthjemmet. En opplagt fordel var at beliggenheten, vegg i vegg med brorparten av universitetet, var svært gunstig for den enkelte student. Spesielt var dette en fordel når det gjaldt tilgangen til lesesalsplasser som det var stor mangel på, og enorm rift om, blant 1960- og 1970-tallets studenter. Beboerne på studenthjemmet kunne nærmest spasere bort på lesesalen i tøfler og morgenkåpe, holde av en plass, gå tilbake og spise frokost, for deretter å begynne dagens leseøkt.
En ulempe ved utbyggingen av universitetet var at Blindern Studenterhjem måtte leve med en overhengende fare for ekspropriasjon av hele anlegget. Universitets- og høgskolekomiteen av 1960, den såkalte Kleppekomiteen etter lederen Per Kleppe, foreslo at studenthjemmets arealer skulle benyttes til å utvide universitetsområdet. Komiteen uttalte i 1963: «Det er dog komitéens forutsetning at man snarest mulig søker å gjøre den resterende del av Blindern Studenterhjems område bebyggelig for universitetsformål.»[14] Krefter ved studenthjemmet mobiliserte for bevaring, og etter flere runder med forhandlinger med universitetet og myndighetene, ble det vedtatt å leie ut idrettsplassen nord for hovedbygget. Den er i dag parkeringsplass for universitetet.
1960-tallet var også preget av forandringer til nytte for studentvelferden blant beboerne. Det minimalistiske festlokalet Valhall, som befinner seg i østfløyens kjeller, ble åpnet i 1965, mens studenterhytta Småbruket i Bærumsmarka ble skaffet til veie i 1967.
Politisk tendens
Slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene var preget av konflikter som sto i nær sammenheng med 68-eropprøret og den generelle radikaliseringen av studentmiljøet. Studenthjemmet og dets beboere måtte forholde seg til endringene i samfunnet rundt. Syv av beboerne ved hjemmet har vært formenn i Det Norske Studentersamfund i perioden 1947–1972; seks av dem har representert Den Konservative Studenterforening (DKSF). Ved valget til styret i Studentersamfunnet i 1967 ble det flertall til DKSF, og tre av studenthjemmets beboere ble innvalgt i styret. Valgseieren over det røde alternativet ble angivelig sikret gjennom busslaster som fraktet Blindern-gutter til valglokalet.[7][15]
I takt med avpolitiseringen av studentlivet har den politiske konformiteten ved Blindern Studenterhjem avtatt siden 1970-årene.[7]
Damesaken
Den største omveltningen i studenthjemmets historie skjedde i 1976 da det ble åpnet for at også jenter skulle kunne flytte inn. I sine første 50 år hadde Blindern Studenterhjem vært et rent guttehjem, men tidlig på 1970-tallet ble det stilt spørsmål ved denne praksisen. I november 1973 ble det ved et allmannamøte reist spørsmål om studenthjemmet kunne åpnes for kvinnelige studenter. Det ble deretter nedsatt en «damekomité» med mandat «å utrede praktiske spørsmål i forbindelse med «damer på Bruket»». Komiteen leverte to utredninger, blant annet med forslag til endringer i statuttene og diverse nødvendige utbedringer. Ved allmannamøtet 29. oktober1974 stemte 66,2 prosent av beboerne ja til spørsmålet: «Bør kvinner bli leietagere ved Blindern Studenterhjem?» I februar året etter vedtok styre og råd at ordet «mannlig» skulle tas ut av studenthjemmets statutter for inntak. Det ble bestemt at kvinnelige studenter skulle kunne tas inn fra og med høsten 1976. Den høsten flyttet 36 jenter inn på Blindern Studenterhjem. Siv Hunstad var den aller første kvinnelige blindernbeboeren.[16]
Den viktigste årsaken til at kvinner ble gitt adgang til studenthjemmet var økonomi. Studenthjemmet kunne ikke ta seg råd til å overse en potensielt stor gruppe betalende studenter. Av andre vektige argumenter for, kan man trekke fram likestillingsaspektet og at man anså det som fordelaktig for miljøet med jenter til stede. Blant dem som var mot jenters adgang var det redsel for at tradisjoner skulle utvannes. Det ble i tillegg ytret skepsis til om boforhold slik som toalettfasiliteter kunne tilpasses til en overkommelig kostnad.
1976 til 2000
Det viste seg raskt at det var vellykket å la jenter bo på studenthjemmet. Hele 1970-tallet var likevel preget av økonomiske utfordringer, og man innførte derfor dugnad, etter en avstemning blant beboerne. Dugnadsordningen, som fortsatt eksisterer, går ut på at alle beboere to ganger per semester blir satt til å utføre ulike kostnadsbesparende oppgaver. De første årene omfattet ordningen blant annet oppussing av rom, men dette sluttet man med på 1990-tallet etter flere episoder med misnøye med det utførte arbeidet. Dugnaden har etter hvert blitt vridd i retning av forefallende arbeid slik som postsortering, toalettvask, raking og plukking av sneiper. Andre kostnadsbesparende tiltak som kom på 1970-tallet var å la studentene forsyne seg med mat selv og vaske sine egne rom.
I 1987 ble biljardrommet i kjelleren gjort om til festlokale og bar. Billa, som baren heter, er senere modernisert flere ganger.
Fredning
I 1992 foreslo studentsamskipnaden å reise et Studentenes hus på Blindern Studenterhjems tomt, og på omtrent samme tid ønsket Oslo kommune å legge Blindernveien i ny trasé over parkanlegget. Det var tydelig at studenthjemmets arealer fremdeles var truet. Det ble derfor startet arbeid for å få anlegget fredet. I 1995 kom den første innstillingen om fredning fra riksantikvaren,[17] og i 1997 ble både bygningene, store deler av innboet (inkludert pissoaret i kjelleren) og hele parkanlegget vedtatt fredet.[18]
2000 til 2012
Kvalitetsreformen som ble innført ved universitetene i 2003 har fått en viss innvirkning på bomønsteret på studenthjemmet. Et sentralt element i reformen var kortere og mer intensive studier. Dette har gjort at den gjennomsnittlige botid for beboere på Blindern Studenterhjem har blitt kortere. Da reformen trådte i kraft, ble det uttrykt en viss skepsis til om studentene ville være i stand til å opprettholde det høye aktivitetsnivået på studenthjemmet. Denne frykten har imidlertid vist seg å være ubegrunnet. Studenthjemmet har i denne perioden hatt et miljø som kan sies å speile student- og ungdomsmiljøet omkring seg både politisk, sosialt og økonomisk. Det har vært stor variasjon av studier blant beboerne. Fra å være utrolig kostbart i sine første år, ble Blindern Studenterhjem på 1990- og tidlig 2000-tall ansett som et relativt billig alternativ blant studenter.
Oppussingsarbeid
I 2007 ble det satt i gang et svært omfattende oppussingsarbeid. Det ble installert nytt brannvarslings- og sprinkleranlegg og det ble påbegynt utbedring og oppussing av samtlige rom og bad. Oppussingsarbeidet, som fremdeles foregår, har medført en markant husleieøkning. I 2009 var det en konflikt mellom beboerne og styret/administrasjonen etter en varslet økning av husleien på åtte prosent fra og med høsten 2010. Våren og sommeren 2012 var vestfløyen stengt for beboere på grunn av oppussingen.
I 2009 fikk studenthjemmet to millioner fra regjeringens sysselsettingstiltak i forbindelse med finanskrisen. Bevilgningen, som kom svært uventet, var øremerket oppussing av bygningens fasade.[19] Fasadearbeidet ble påbegynt i april 2010. Våren 2012 ble alle vestfløyens beboerrom med dusjrom totalfornyet, det samme skjedde i østfløyen våren 2017.
Arkitektur
Studenthjemmet er i nyklassisistisk stil, en stil som hadde en kort popularitet på omtrent ti år omkring første verdenskrig. Denne byggestilen hadde som forbilde nordisk empiretradisjon fra begynnelsen av 1800-tallet, med vekt på stramme symmetriske enheter.[17]
Blindern Studenterhjem består av en hovedbygning med to framspringende fløyer. Alt dette er i gult, pusset tegl med hvite vinduer. Takene er valmet og har sortglasserte takstein.[20] Fløyene ligger fritt fra hovedbygningen, men er forbundet med den ved ganger under bakken. Ankomst til studenthjemmet skjer langs midtaksen, opp den såkalte pærealleen, eller langs tverraksen fra innkjørselen ved portnerboligene. Det finnes nyklassiske detaljer i interiøret, blant annet buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er i mørk brun eik og har samme stil, men med større forsøk på gammel, engelsk atmosfære.[21] Den totale bygningsmassen er på 9000 kvadratmeter.[19]
Hage- og parkanlegget rundt er designet av hagearkitekten Ellef Grobstok. Totalt er eiendommen på cirka 30 mål. På vestsiden og nordsiden av hovedbygningen er det slakt hellende gressbakker og slyngete veier i engelsk stil. Her finnes det også fotballøkke, sandvolleyballbane og to tennisbaner. Tidligere var det også friidrettsanlegg med fotballbane nord for hovedbygget, men denne ble gjort om til parkeringsplass for universitetet på 1960-tallet.
Bunkeren
Under andre verdenskrig etablerte den tyske okkupasjonsmakten en 1200 kvadratmeter stor bunker under deler av Blindern Studenterhjem og parkanlegget rundt. Dette anlegget ble benyttet som kommandosentral. Etter krigen tok forsvaret over bunkeren, og den ble utvidet og omgjort til beredskapssenter for Meteorologisk institutt.[22] Virksomheten ble avviklet tidlig på 2000-tallet, og Stiftelsen Blindern Studenterhjem overtok bunkeren i 2005.[23]
Fjellanlegget hadde opprinnelig tre innganger: én i studenthjemmets kjeller, én like ved Blindern stasjon og én i skråningen langs studenthjemmets vestside. Ventilasjonsanlegget var avslått de siste årene forsvaret disponerte anlegget, noe som førte til store mugg- og sopproblemer.[22] Per 2020 var bunkeren avstengt fordi det ble ansett som helseskadelig å besøke den.[24]
Foreningsliv
Det finnes en mengde ulike foreninger og aktiviteter blant beboerne på Blindern Studenterhjem. Enkelte har røtter tilbake til studenthjemmets tidligste år. Foreningen Blindern Studenterhjem er en paraplyorganisasjon for enkelte av foreningene. Dette er for å koordinere aktivitetene og forvalte de økonomiske midlene på en fornuftig måte. Foreningsstyret, som består av en leder og en økonomisjef samt lederne for de ulike foreningene, velges av studenthjemmets beboere.
Festforeningen
Festforeningen, inntil 1996 bare kalt Foreningen, er ansvarlig for underholdnings- og arrangementstilbudet på Blindern Studenterhjem. De driver Billa Bar og arrangerer aktiviteter og fester for studenthjemmets beboere og andre. Festforeningens leder velges for ett halvår. Lederen utpeker så de andre medlemmene.
Idrettsforeningen Blindern Studenterhjem (IFBS)
Idrettsforeningen Blindern Studenterhjem har eksistert siden 1925, og er studenthjemmets egen idrettsforening. IFBS har som mål å aktivisere beboerne og arrangerer ukentlige løpeturer, årlige skiturer, og diverse andre arrangementer og turneringer. På studenthjemmet finnes både tennisbane, treningsrom og fotballbane som IFBS tar i bruk.
Hyttestyret
Hyttestyret drifter Smaabruket, studenterhjemmets hytte ved Brunkollen i Bærumsmarka. Hytta har 24 sengeplasser og hems. Hvert semester arrangeres det hytteturer for beboerne.
Pigefaarsamlingen
Alle jenter på Blindern Studenterhjem er automatisk medlem av Pigefaarsamlingen, som har som mål å skape godt miljø blant jentene på studenthjemmet. Pigefaarsamlingen har sitt eget rom – pigerommet – der de inviterer til TV-kvelder og annet. Pigefaarsamlingens styre sitter et halvt år om gangen, og i forbindelse med valget hvert semester arrangeres en stor og meget populær fest for alle jentene på studenthjemmet.
Haarn oc Blaese er studenthjemmets orkester og ble stiftet i 1956. Orkesteret deltar på de aller fleste arrangementer på studenthjemmet, men er også den av studenthjemmets foreninger som er mest synlige utenfor Blindern. Orkesteret er åpent for alle som kan spille eller ønsker å lære å spille et instrument. Orkesteret er lett gjenkjennelig på sin svært uryddige marsj iført sjakett og gule stillongs, ledet av Il Maestro.
cHorus Buchus er et mannskor tilknyttet studenthjemmet. Koret har røtter tilbake til våren 1926, da hjemmets mest betydningsfulle beboer, Georg Klem, stiftet Blindern Sangforening. I årenes løp har koret flere ganger vært startet opp på nytt på grunn av inaktivitet. Koret hadde lenge vært sovende da beboer Stefan Theofilakis blåste liv i det i 2004, da med et nytt navn, cHorus Buchus, siden den gang har koret holdt seg aktivt til i dag (juni, 2022).
Bukkekollegiet
Bukkekollegiet består av tre beboere som forvalter en av studenterhjemmets eldste og mest eiendommelige tradisjoner, Bukkeordenen, som ble innstiftet i 1926 av Georg Klem. Blindern Studenterhjems høye beskytter er Hans Majestet Den Blinde Bukk, og tidligere beboere eller andre som har gjort en særskilt innsats for studenterhjemmet kan bli tildelt Hans Majestets orden under den såkalte bukkefesten, som arrangeres annethvert år i perioden 20. februar / 20. mars. Ordenen har tre grader, Halv Bukk (= Ridder), Hel Bukk (= Kommandør) og Høy Bukk (= Storkors). Bukkefest nr. 47 ble i 2022 ledet av Buktaleren Marte Ous Sandnes, Bokholderen Helene Svalheim og Bokbinderen Johan Christian Brun.
Blindernrevyen ble startet i 1932 og har hittil blitt arrangert 40 ganger, senest i februar 2019. Den er en av de lengstlevende tradisjoner i Oslos studentverden. Arrangementet, som siden 1961 har blitt arrangert annethvert år, har vokst seg stort og omfatter en rekke konserter, temadager og temabarer, i tillegg til selve revyen. I 2003 tok man navnet UKA på Blindern for hele arrangementet og formaliserte samarbeidet med UKA i Trondheim, UKEN i Bergen og UKA på Ås. UKA med Blindernrevyen ( som ikke må forveksles med den årlige skolerevyen på Blindern videregående skole ved Sognsveien), foregår i starten av vårsemesteret, og forut for og under denne perioden er tilnærmet alle beboere i en eller annen grad involvert i forberedelsene av revyen og nachspielet i kjelleren. De beste sangnummerne fra revyene og andre festlige anledninger samles i Studenterhjemmets egen sangbok, HEXUS, som i oktober 2018 kom med sin 7.utgave. Sangboka er på 224 sider og inneholder nå 105 sanger, samtlige skrevet av beboere, fra perioden 1928 - 2017.
Revy nr. 1 i 1932: «Blindernrevyen 1932». Revysjef: Oscar Larsen.
Revy nr. 2 i 1933: «Pereat tristitia» (La sorgene fare). Revysjef: Ola Wold.
Revy nr. 3 i 1934: «Det er'ke det vi ikke gjør». Revysjef: Sigurd Bang.
Revy nr. 4 i 1935: «Vi letter anker». Revysjef: Lars Hægg.
Revy nr. 5 i 1938: «Blindern Special». Revysjef: Ole Bergesen.
Revy nr. 6 i 1939: «Vi er på trappene». Revysjef: Ole Bergesen.
Revy nr. 7 i 1950: «Ha det lurt». Revysjef: Gunnar K. Lien.
Revy nr. 8 i 1956: «Pygmélion». Revysjef: August Mauritzen.
Revy nr. 9 i 1957: «Mann-i-fest». Revysjef: Thomas Kristensen Ronneng.
Revy nr.10 i 1958: «Skål m'Adam». Revysjef: Nicolai Herlofsen.
Revy nr.11 i 1961: «Skikk på Bruket». Revysjef: Truls Røe.
Revy nr.12 i 1963: «Vi bukker igjen». Revysjef: Trond Ekren.
Revy nr.13 i 1965: «Kom i orden». Revysjef: Pål Wergeland Lorentzen.
Revy nr.14 i 1967: ««Sludd i luften» – sa Tora Parsberg til Magnus Falsen idet de strevde seg over Grønlandsisen på ett par ski». Revysjef: Kjeld Malde.
Revy nr.15 i 1969: «Fall oss om halsen». Revysjef: Magne Fosheim.
Revy nr.16 i 1971: «Hairlig». Revysjef: Terje Spurkland.
Revy nr.17 i 1973: «Et l'øyeblikk». Revysjef: Lars Engebretsen.
Revy nr.18 i 1975: «Rampefeber». Revysjef: Petter Jensen Gjersvik.
Revy nr.19 i 1977: «Scene-strekk». Revysjef: Rolf B. Ragnum.
Revy nr.20 i 1979: «Vi bier – og blomstrer». Revysjef: Erik K.P.J. Bedos.
Revy nr.21 i 1981: «Vi gjør det, quod erat demonstrandum». Revysjefer: Birgit Løyland og Mette Mogstad.
Revy nr.22 i 1983: «Revysert». Revysjefer: Marianne Hestenes Wang og Arne-Rolf Birketvedt.
Revy nr.23 i 1985: «Gravitti». Revysjefer: Geir Kragseth Nilsen og Audun Westgaard.
Revy nr.24 i 1987: «Gå t'a banen». Revysjefer: Rune Dahl Bjørnsen og Thomas Holst.
Revy nr.25 i 1989: «I le'ende live». Revysjefer: Kari-Mette Skreslet og Trond Schliemann.
Revy nr.26 i 1991: «Sprøyt light». Revysjefer: Kaare Vigander og Trond Arne Aas.
Revy nr.27 i 1993: «Det ligger i lufta». Revysjefer: Anders Redigh Karlsen og Pia Larsen.
Revy nr.28 i 1995: «Vi tagger og bukker». Revysjefer: Rasmus Brodtkorb og Petter Kr. Flagestad.
Revy nr.29 i 1997: «Livet er for hipt – en revy for oss som har opplevd Keegan». Revysjefer: R. Theo N. Dretvik og Karsten Philip Ekren.
Revy nr.30 i 1999: «Framtida er oppskrytt – boka var bedre». Revysjefer: Søren Brandt og Torstein Paulsen.
Revy nr.31 i 2001: «En revy-odyssé». Revysjefer: Øyvind Rognerud og Vegard Vartdal.
Revy nr.32 i 2003: «Døden holder lupen – mens liket passerer revy». UKEsjef: Eirik Eggen Heltorp, revysjef: Astrid Mejdell.
Eilert Eilertsen (1918–2014) – medisiner, politiker og fotballspiller; norgesmester for Lyn, Oslo, medlem av Kompani Linge1943-45, tidligere ordfører i Bergen.
Lars Engebretsen (1949–) – medisiner, professor i ortopedi ved UiO, leder ved Helseavd. Toppidrettssenteret. Ex-landslagslege i fotball.
Carl Wilhelm Andreas Falck (1907–2016) – jurist og forretningsmann, tidligere adm. direktør i Norges Grossistforbund. Norges eldste mann fra 15. oktober 2012 til sin død 23. juli 2016.
Thor Falkanger (1934–) – jurist, professor em i sjørett ved UiO.
Arnt Fiane (1958–) – medisiner, professor i kirurgi ved UiO.
Hans Flock (1940–) – jurist, tidligere høyesterettsdommer.
Øyvind Foss (1934– 2017) – teolog og forfatter, «Den røde pastor». Professor em. i teologi.
Kathinka Frøystad (1966- ) - antropolog, professor i antropologi ved UiO.
Per Fugelli (1943– 2017) – medisiner, professor i samfunnsmedisin ved UiO, forfatter og samfunnsdebattant.
Knut Fægri (1909–2001) – botaniker, tidligere professor i botanikk ved UiB.
Torbjørn Færøvik (1948–) – historiker og forfatter, Bragepris-vinner 1999 (om India) og 2003 (om Kina).
Gyrid Garshol (1964–) – cand polit, direktør for KiO - Kunsthøgskolen i Oslo 2010-16. Tidligere Husfar på B.S.
Petter J. Gjersvik (1952–) – medisiner, professor i hudsykdommer ved UiO, redaktør av Tidsskrift for Den norske legeforening.
Carl Ludvig Godske (1906–1970) – matematiker, professor i teoretisk meteorologi ved Universitetet i Bergen.
Henning Gran (1906–1978) – kunsthistoriker, tegner, forfatter, konservator ved Nasjonalgalleriet. I 1936 dekorerte han de 50 første skjoldene fra bukkefestene 1926–1936; de ble hengt opp samlet i spisesalen på studenterhjemmet.
Hans Petter Graver (1955–) – jurist, professor i jus, UiO. Leder av Graver-utvalget. Preses i Det Norske Vitenskaps-Akademi 2019–2021.
Inge Grødum (1943–) – utdannet ved SHKS, illustratør, avistegner i Aftenposten.
Gjermund Haga (1949–) – statsviter og bonde, leder av senterungdommen (1978), ansatt i FNs UNDP(1985-1988), rådmann i Verdal kommune (1991–1995) og dekan ved HiNT (2003–2005)
Stein Vegard Hagen (1944–2010) – jurist og diplomat, tidligere ambassadør i Estland.
Stig Jarle Hansen (1971–) – statsviter og historiker, ekspertkommentator om Somalia i NRK, BBC, Al Jazeera og CNN.
Lars E. Hanssen (1949–) – medisiner, professor i samfunnsmedisin, UiB, direktør for Statens helsetilsyn.
Sverre Hartmann (1917–2003) - jurist, forfatter, formann i DNS 1955. Norsk representant ved oppgjøret i Nürnberg 1946.
Anders Nikolai Helseth (1937–2016) – jurist og diplomat, tidligere ambassadør i Ukraina 1996–2001. Husfar 1971–1978.
Bjørn Hemmer (1939–) – filolog, professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Agder. Ibsen-ekspert.
Gudmund Hernes (1941–) – sosiolog og politiker, tidligere kirke- og undervisningsminister.
Inger Merete Hobbelstad (1980–) – litteraturviter, forfatter, kulturjournalist i Dagbladet 2013-22, kulturkommentator i NRK 2023 -
Carsten Hopstock (1924–2014) – kunsthistoriker, tidligere konservator ved Byavdelingen, Norsk Folkemuseum, Oslo.
Attila Horvath (1939 - 2000) - skuespiller, grunnlegger og leder av Club 7 i Oslo 1963–1985
Einar Høgetveit (1949– 2020) – jurist, tidligere leder for Økokrim.
Anton Jakhelln (1904–1987) – geofysiker, oseanograf, forfatter, deltaker i polarekspedisjoner til Øst-Grønland.
Henning Jakhelln (1938–) – jurist, professor emeritus i jus, UiO.
Ernst Håkon Jahr (1948–) – filolog, professor i nordiske språk, rektor ved Høgskolen i Agder.
Jan K. S. Jansen (1931–2011) – medisiner, professor i fysiologi, UiO.
Magnus Jensen (1902–1990) – historiker, lærebokforfatter, tidligere rektor ved Aars & Voss skole, medlem i HLS: Hjemmefrontens Ledelse 1943–1945.
Jakob Anton Jervell (1932–) – medisiner, tidligere professor i endokrinologi, UiO. Tidligere formann i International Diabetes Federation.
Jahn Otto Johansen (1934– 2018) – journalist, NRK-korrespondent, tidligere redaktør i Dagbladet.
Lauritz Johnson (1906–1992) – jurist, forfatter, radiopersonlighet, «Onkel Lauritz» ledet Lørdagsbarnetimen i flere tiår.
Einar Joys (1934–) – jurist, næringslivsleder, tidligere direktør ved AS Vinmonopolet.
Robert Kloster (1905–1979) – kunsthistoriker, første professor i kunsthistorie ved UiB 1964–1975.
Tellef Kvifte (1947–) – programsekretær, produsent, folkemusiker, professor ved Norsk Folkemusikksamling, UiO.
Knut Kaasen (1951–) – jurist, professor i jus, UiO.
Georg Klem (1903–1994) – filolog, lærebokforfatter, tidligere rektor ved Sarpsborg Gymnas, prins Haralds klasseforstander ved Oslo katedralskole 1952–55.
Finn Skårderud (1956–) – lege og forfatter, professor i psykiatri ved UiO.
Ingvald Mareno Smith-Kielland (1919–2015) – major, hoffsjef for Olav V og Harald V 1966–1991.
Rolf Solem (1917–2011) – jurist, politileder, politimester i Oslo 1974–1985.
Hans Solli-Sæther (1964–) – økonom, professor i International Business ved NTNU, Trondheim.
Terje Spurkland (1948–2018) – filolog, runeforsker, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO.
Jon Strand (1952–) – sosialøkonom, professor i sosialøkonomi, UiO.
Svenn Stray (1922–2012) – formann i Det Norske Studentersamfund våren 1947, jurist, politiker, tidligere utenriksminister.
Reidar Tank-Nielsen (1917–2004) – jurist, tidligere personaldirektør i Norsk Hydro.
Arne Torp (1942–) – filolog, professor i nordiske språk, UiO.
Erik Tønseth (1946–2022) – jurist, næringslivsleder, tidligere konsernsjef i Kværner.
Edvard Dahm Vogt (1923–2016) – teolog og jurist, tidligere professor i jus, UiB, katolsk pater 1956–1973.
Lars Weisæth (1941–) – medisiner, krisepsykiater. Professor ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo.
Janne Wilberg (1955–) – kunsthistoriker, byantikvar i Oslo fra 2011-23.
Sverre Wilberg (1929–1996) – skuespiller, særlig kjent fra Olsenbanden-filmene.
Leif Jarmann Wilhelmsen (1910–1976) – oversetter, direktør UiB 1949–1957, første formann i Nordisk Kulturråd i 1965–?
Egil A. Wyller (1925– 2021) – filosof, tidligere professor i antikk åndshistorie, UiO.
Thomas Chr. Wyller (1922–2012) – formann i Det Norske Studentersamfund h-48, statsviter, tidligere professor i statsvitenskap, UiO.
Frøydis Meen Wærsted (1987–), kjemiker, syklist. Norgesmester i landeveisritt i 2011.
Erik Waaler (1903–1997) – medisiner, tidligere professor i patologi ved UiB 1948–1971 og universitetsrektor, UiB 1954–1959.
Dag Østerberg (1938–2017 ) – filosof og sosiolog, professor i sosiologi ved UiO 1981–1991, professor i musikkvitenskap 1993–2007.
Referanser
^ab«Blindernveien 41- Studenterhjem». innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn(norsk). Oslo. Oslo kommune. 1922. Arkivert fra originalen(database) 10. september 2021. Besøkt 3. juli 2016.CS1-vedlikehold: vis-forfattere (link)
^«Blindernveien 41- Parkeringsplass»(database). innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn(norsk). Oslo. Oslo kommune. 1964. Besøkt 3. juli 2016.CS1-vedlikehold: vis-forfattere (link)
^Dalgard, Olav (2011). «Student i tigerstaden 1920». I Hansen, Tor Ivar. Universitetet i Oslo 1811–2011. 9. Studentminner. Oslo: Unipub. s. 231-233. ISBN978-82-7477-547-3.
