Denne siden er en offisiell retningslinje på Wikipedia. Revisjonen fra (mangler dato) er vedtatt ved en konsensus eller avstemning (mangler dato), og blir regnet som en standard alle brukere burde følge. Det er fritt fram for redigering av siden, men om retningslinjene endres, så må det diskuteres og oppnås ny konsensus eller endringen må opp til avstemning.

Wikipedia er både et leksikon og et online-samfunn. For at dette skal fungere må noen ting om hva Wikipedia ikke er defineres.

Wikipedia er ikke et papirleksikon

Wikipedia er ikke et papirleksikon. Det betyr at det ikke er noen praktisk grense for antallet temaer vi kan dekke, utover de punktene som er gitt ellers på denne siden.

Det finnes en praktisk grense for hver enkelt artikkel, da lesbarheten for alle blir dårlig når artikler når en viss størrelse. Stadig flere av våre lesere bruker Wikipedia fra smarttelefoner og nettbrett. Når skjermene blir mindre, er det desto viktigere med korte, poengterte tekster.

Det kan derfor være nødvendig å dele opp artikler. Både med en bevisst bruk av seksjonsoverskrifter, og ved å fordele stoffet fornuftig mellom hovedartikkel og sideartikler/underartikler. Det er dermed ingen grense for hvor mye man kan skrive om et tema, bare for hvor mye man plasserer i en enkelt artikkel.

Vi står også fritt til å lenke artikler sammen, både med wikilenker i teksten og en «Se også»-seksjon nederst på siden.

Wikipedia er ikke en ordbok

Wikipedia er ikke en ordbok, eller en språkveileder.^[1] Til det har vi søsterprosjektet Wiktionary, som er felles for nynorsk og bokmål. Wikipedia-artikler er ikke:

• Ordbokdefinisjoner. Fordi Wikipedia ikke er en ordbok, opprettes heller ikke artikler bare for å forklare et ord. Hvis det ikke er mulig å skrive en artikkel om et ord som bør forklares, holder det antagelig med en kort forklaring i artikkelen du ønsker å lenke fra. Mange artikler bør starte nettopp med en definisjon, og det er absolutt ingenting i veien med det, men det må være mer stoff også. Det finnes noen unntak, som artikler om tall og bokstaver.
• Lister over ordbokdefinisjoner. Men det kan i mange tilfeller være praktisk å opprette en pekerside som klargjør et ords forskjellige betydninger slik at brukere finner frem til rett artikkel. Det er også greit å opprette lister over fagterminologi innenfor spesielle felt, så lenge det er knyttet til en leksikalsk artikkel.
• Språkveiledninger eller slangordbøker. Wikipedia er ikke stedet for å fortelle hvordan et nytt slanguttrykk brukes; hvis det er et nokså utbredt ord kan det høre hjemme i Wiktionary. Det finnes noen unntak, der et uttrykk får en helt spesiell utbredelse.

Wikipedia er ikke et sted for å publisere original forskning

Utkast under utarbeidelse: Wikipedia:Originalforskning

Wikipedia er ikke et sted for å publisere dine egne tanker og analyser. Legg derfor ikke inn:

• Originale forskningsarbeider. Hvis du har forsket på et tema og har nye teorier, vent med å legge inn disse på Wikipedia til de er publisert et annet sted. Wikipedia samler etablert kunnskap, og det må finnes en ekstern kilde hvor stoffet kan verifiseres. Dette betyr ikke at du ikke har lov til å legge sammen stoff fra to kilder og komme til en logisk konklusjon.
• Kritikk og vurderinger. Biografier og artikler om for eksempel kunstverk, musikkverk og filmer skal være encyklopediske. Det er helt greit å referere til kritikk som er publisert, men det må gjøres på en objektiv måte.
• Personlige essays. Wikipedia skal samle den felles menneskelige kunnskap, ikke gjøre dine tanker til del av denne kunnskapen. Dersom du har presentert verden for noe som er viktig nok til å fortjene en leksikonartikkel, bør helst noen annen enn du selv skrive den, ut fra dine publiserte kilder.
• Holdninger til hendelser i fortid eller nåtid. Artikler skal være objektive og balanserte, ikke farget av forfatterens politiske, religiøse eller livssynsmessige ståsted.
• Diskusjonsfora. Oppgaven her er å lage et leksikon. Småprat er helt greit på brukernes diskusjonssider, men på artiklenes diskusjonssider er det arbeidet med artikkelen som skal stå i sentrum. Det er selvsagt greit å ha en lett tone og litt humor, men ikke så mye at diskusjoner sklir ut.

Wikipedia er ikke et sted for egenreklame

Wikipedia er ikke et propagandamaskineri, en talerstol eller et annonseorgan. Derfor er Wikipedia-artikler ikke:

• Propaganda eller ensidige fremstillinger. Husk å alltid tilstrebe et nøytralt synspunkt på det du skriver om. Du kan hate det eller elske det, men husk at det ikke er din mening som skal frem, det er etablerte fakta.
• Reklame for deg selv. Du kan skrive om deg selv, prosjekter du jobber med eller arbeidsplassen din, men vurdér først nøye om det du legger inn hører hjemme i et leksikon. Det er veldig få Wikipedianere som har en artikkel om seg selv; du må være kjent for et eller annet. Tenk deg også nøye om når du skriver om noe du selv er sterkt knyttet til; det er vanskeligere å være nøytral, og andre vil antagelig følge ekstra godt med. Vær også forsiktig med å lenke overdrevet mye til dine yndlingsting; lenker skal brukes til å styrke artiklene, ikke til å lede alle til det du selv har skrevet.
• Annonsering. Artikler om selskaper og produkter kan være i orden, så lenge de er nøytrale og er interessante for flere enn deg selv. Artikler om enkeltpersonforetak blir ofte foreslått slettet, fordi de sjelden har allmenn interesse og dermed oppfattes som reklame. Eksterne lenker til et firma man skriver om kan være på sin plass, men pass på at de er relevante for artikkelen. Wikipedia er ikke knyttet til noe kommersielt selskap.

Wikipedia er ikke et vevspeil eller en samling av lenker, bilder eller andre filer

• Wikipedia er ikke et vevspeil. Alt som legges inn kan redigeres for å tilpasse det til oppslagsverket. Når du legger ut en artikkel lisensierer du den under GNU FDL, og du kan ikke forvente at det blir stående slik du skrev det til evig tid.
• Wikipedia er ikke en lenkesamling. Det er helt greit å legge til eksterne lenker til en artikkel, så lenge de er relevante og ikke blir så mange at artikkelen «drukner». Rene lister over nettsteder hører ikke hjemme på Wikipedia. Dette gjelder også interne lenker. Unntaket der er strukturerte lister som gjør det lettere å manøvrere, som lister over monarker eller statsministre.
• Wikipedia er ikke en samling av gamle kilder. Last ikke opp hele bøker, kildekode, historiske dokumenter bare fordi de er fritt tilgjengelig. Hvis du tror de er interessante for flere, kan de lastes opp på Wikisource; ellers er det bedre å bare bruke dem som kilde til en artikkel.
• Wikipedia er ikke en samling av bilder. Samlinger av bilder uten tekst passer på Wikimedia Commons. Commons er en felles mediakilde for alle prosjekter under Wikimedia-paraplyen, blant annet de nasjonale utgavene av Wikipedia. På Wikipedia brukes bilder som illustrasjoner til artikler. I visse spesielle tilfeller kan det opprettes bildegallerier som gjør det lettere for andre å finne riktig illustrasjon til en artikkel. Hvis bildet har en fri lisens, er det fornuftig å laste det opp på Commons slik at også andre prosjekter kan bruke det.

Wikipedia er ingen instruksjonsmanual

Enda Wikipedia inneholder beskrivelser av folk, steder og gjenstander, skal en artikkel ikke fremstå som en «brukerveiledning» eller rådgivningstjeneste av noen art. Dette har blant annet juridiske årsaker, siden Wikimedia-stiftelsen ikke kan hefte for økonomisk eller annet tap, skader eller uhell som kan knyttes til innhold i sine publikasjoner. Det finnes egne wiki-er som oppfyller denne oppgaven, slik som wikiHow og How To Wiki utenfor Wikimedia-systemet, og en egen plattform for publisering av bøker innen Wikimedia-systemet, Wikibooks. Denne plattformen har også en spesiell avdeling for matoppskrifter: Kokebok.

Wikipedia deler ikke ut gratis nettsider eller lagringsplass

Du kan ikke bruke Wikipedia til din egen nettside eller til å lagre dine egne dokumenter. Det finnes flere tilbydere som bruker wiki-teknologien, både gratis og mot betaling, så det er fullt mulig å opprette en egen wiki annensteds. Du kan også installere MediaWiki-programvare på din egen server. Wikipediasider er ikke:

• Personlige hjemmesider. Alle registerte brukere har en brukerside. På den kan du fortelle litt om deg selv, men den er ikke ment å brukes til å skrive om temaer som ikke er relatert til hvem du er og hva du holder på med på Wikipedia. Bruk heller en av de mange gratistjenestene som finnes på internett.
• Lagringsplass for filer. Last ikke opp dine personlige notater eller bilder for å oppbevare dem her; bare filer som brukes eller skal brukes innen kort tid kan lastes opp. Alt annet kan og vil bli slettet. Bilder som kan være interessante for Wikipedia, selv om det ennå ikke finnes noen relevant artikkel her, kan lastes opp på Wikimedia Commons; husk at Commons ikke er noe personlig fotoalbum, så også der må det være en relevans til prosjektene.

Wikipedia er ikke en tilfeldig samling av informasjon

Wikipedia er ikke en tilfeldig samling av informasjon. Det at noe er 100 % sant betyr ikke at det hører hjemme i et leksikon. Artikler som ikke ser ut til å passe her kan bli foreslått slettet, eller til og med slettet umiddelbart, dersom de åpenbart ikke hører hjemme. Wikipedia-artikler er ikke:

• Lister over ofte stilte spørsmål om alle slags temaer. Hvis du har en slik liste som virker interessant for flere, vurdér om den kan legges på Wikibooks. Ellers bør du skrive om informasjonen slik at den passer i artikkelen om temaet.
• Lister over eller samlinger av løselig sammenknyttede temaer, som sitater, aforismer eller personer. For sitater finnes Wikiquote. Lister skal være nyttige som hjelp til å finne frem i artikler.
• Reiseguider. Det bør være artikler om kjente severdigheter, og det bør nevnes om et sted er et viktig turistmål, men telefonnumre til hoteller og restauranttips passer ikke på Wikipedia. På Wikivoyage vil man gjerne ha slik informasjon, men vær oppmerksom på at det der er et annet lisensieringssystem, slik at artikler ikke uten videre kan kopieres over.
• Minneord. Wikipedia er ikke stedet for å minnes avdøde. Personer som har biografier her må på en eller annen måte være offentlige personer som er kjent for noe.
• Nyhetsrapporter. Søsterprosjektet Wikinews er en nyhetstjeneste som forsøker å rapportere så raskt som mulig. Wikipedia tar vare på kunnskap for fremtiden. Når det skjer store hendelser som påvirker mange mennesker opprettes det ofte artikler her, og de kan ha et sterkt nyhetspreg; i enkelte tilfeller ligger de til og med forut for mange aviser, og kan gå grundigere til verks. Forskjellen er at Wikipediaartiklene er skrevet først og fremst for at man senere skal kunne forstå hva som skjedde.
• Slektshistorie. Biografier på Wikipedia skal omhandle kjente personer, og det å være noens oldefar er ikke nok. Unntaket er adelige og kongelige slekter, der selve slektskapet er helt sentralt.
• Telefonlister og underholdningsguider. Skriv gjerne om en ny film, men det hører ikke hjemme i Wikipedia å fortelle hvor man skal ringe for å bestille billetter til den. TV-serier dekkes også, men ta ikke med sendeplanen for neste sesong.

Wikipedia er ikke en krystallkule

Hendelser i fremtiden er som oftest uencyklopediske. Framtidige hendelser er i liten grad aktuelle for artikler. Spesielt gjelder dette:

• Fremtidige arrangementer eller forventede hendelser. Det er ikke mulig å skrive en artikkel om vinter-OL 2046 i 2023, fordi ingenting er kjent ennå. Unntaket er hendelser hvor planleggingen allerede er kommet langt nok til kunne si noe; om sommer-OL 2032 vet man allerede noe konkret; eller astronomiske hendelser som er kalkulert lang tid i forveien.
• Lister med gjetninger om fremtidige hendelser. Selv om det er sannsynlig at det et eller annet sted vil forekomme et jordskjelv i 2050 er det ikke noe poeng i å opprette en liste over fremtidige jordskjelv (dette virker selvsagt, men merkeligere ting har blitt gjort).

Wikipedia sensureres ikke så det passer for mindreårige

Wikipedia kan inneholde artikler og bilder som enkelte brukere vil oppfatte som støtende. Så lenge artikler eller bilder ikke strider mot andre retningslinjer på Wikipedia, lokal lovgivning og lovgivningen i Florida, USA, hvor serverne står, blir de ikke tilpasset. Men Wikipedia skal samtidig være et sted hvor brukerne jevnt over føler seg tilpass, og derfor må potensielt støtende innhold begrenses til relevante artikler.

Wikipedia er ikke en slagmark

Alle bidragsytere forventes å opptre høflig, rolig og i samarbeidets ånd. Ikke fornærm, trakasser eller skrem dem du er uenig med. Diskuter uenighetene på en seriøs måte, og forsøk eventuelt å få andre med i diskusjonen for å få nye synspunkter. Hvis noen oppfører seg dårlig mot deg, gir dette deg ingen rett til å gjøre det samme tilbake. Ta det opp på en seriøs måte, og gjør eventuelt en administrator oppmerksom på oppførselen. I ekstreme tilfeller kan bidragsytere bli utestengt for oppførsel som skader samarbeidet på Wikipedia.

Ikke opprett, flytt eller endre artikler for å få frem et poeng. Kom ikke med trusler om søksmål mot Wikipedia, bidragsytere eller Wikimedia Foundation. Trusler tolereres ikke, og har i flere tilfeller ført til at Jimbo Wales har utestengt personer på ubestemt tid.

Wikipedia er ikke et sosialt medium

Målet med sosiale media er å ... være sosial. Målet med Wikipedia er å lage et leksikon.

Wikipedia er ikke et anarki

Wikipedia er fri og åpen, men bare innenfor de rammene det å lage et seriøst leksikon setter. Oppførsel som forstyrrer det arbeidet kan resultere i utestengning.

Wikipedia er ikke et flertallsdemokrati

Wikipedia er ikke et demokratisk eksperiment eller et flertallsdemokrati. Man når primært konsensus ved å diskutere seg frem til det, heller enn ved å stemme. Der det er avstemninger, er det ikke alltid flertallet som bestemmer; én alvorlig innvending kan være nok til at man velger å se bort fra antall stemmer. Dette er den vanlige prosessen når man stemmer over sletting av en artikkel; selv om et flertall ønsker å slette artikkelen kan den bli beholdt dersom noen gir vektige argumenter for at den skal beholdes.

Wikipedia er ikke et byråkrati

Det er regler om mangt på Wikipedia, men de fleste av dem er ikke hugget i sten. Dersom du ønsker å gjøre ting litt annerledes, argumenter for at det er riktig å gjøre det, og se om andre er enige. Det kan for eksempel være en nominering hvor personen ikke oppfyller alle krav; dersom det finnes en god grunn til å fravike kravene er det ingenting i veien for å gjøre det.

Wikipedia er ikke en blogg

Wikipedia er ikke en blogg hvor du styrer ditt eget prosjekt og kommer med private synspunkter. Alle sider er åpne for alle deltagere, og objektivitet er et absolutt krav.

Wikipedia er ikke en chattegruppe eller et diskusjonsforum

Bruk Wikipedias IRC-kanaler til chatting, ikke diskusjonssidene.

Du står fritt til å utvide denne listen dersom du mener noe er blitt utelatt. Når du legger til nye punkt er det viktig å være så klar og presis som mulig, samt å vise til moteksempler på liknende, men tillatte metoder.

Når du lurer på om hva som skal og ikke skal være med i en artikkel, spør deg selv om hva en leser ville forvente å finne under samme overskrift i en encyklopedi.

Når du lurer på om en av reglene over blir brutt, ta i betraktning:

• Endring av innholdet (vanlig redigering)
• Omgjøre oppføringen til en omdirigering (eng. redirect), mens artikkelens historikk vil bli bevart.
• Slette hele artikkelen, som oftest etter en diskusjon på Wikipedia:Sletting. For å skape et inntrykk av hvilke typer bidrag som vil stå i fare for å bli slettet, er det nødvendig å følge diskusjonene der jevnlig.
• Forandre reglene på denne siden (forutsatt at saken har blitt diskutert med andre Wikipedianere, slik at man kommer til en fornuftig enighet om hva den nye regelen skal inneholde.).

• Regler og retningslinjer