Ein virussjukdom (eller virusinfeksjon) oppstår når patogene virus trengjer inn i kroppen til ein organisme. Denne artikkelen drøfter virusa med størst klinisk relevans.[1] Ei rekkje virus kan føre til infeksjonssjukdommar.[2]
Grunnleggande strukturelle kjenneteikn som genomtype, forma på virionet og replikasjonsområde plar å vere nokså like blant virusartar i same familie. Det finst 21 virusfamiliar som er kjend for å valde sjukdom hjå menneske.
Det finst fem dobbelttråda DNA-familiar: tre av desse er membranlause (adenovirus, papillomavirus og polyomavirus), medan to av dei har ein ytre virusmembran (herpesvirus og poxvirus). Dei tre som er membranlause har ikosahedrale nukleokapsidar.
Det finst éin familie med delvis dobbelttråda DNA-virus kjend som hepnavirus. Desse virusa har ein ytre virusmembran.
Det finst éin familie med enkelttråda DNA-virus kjend som parvovirus. Desse virusa er membranlause.
Det finst sju positive enkelttråda RNA-familiar: tre av desse er membranlause (astrovirus, calicivirus og picornavirus), medan fire av dei har ein ytre virusmembran (coronavirus, flavivirus, retrovirus og togavirus). Dei tre som er membranlause har ikosahedrale nukleokapsidar.
Det finst seks negative enkelttråda RNA-familiar: arenavirus, bunyavirus, filovirus, influensavirus, paramyxovirus og rhabdovirus. Alle desse har virusmembran og spiralforma (heliske) nukleokapsidar.
Det finst éin familie med dobbelttråda RNA-genom kjend som reovirus.
Det finst òg eit virus som førebels ikkje er tilknytt noka familie, hepatitt D-virus, men som i stor grad skil seg frå dei andre virusfamiliane som råkar menneske.
Det finst éin familie og éi slekt av virus som smittar menneske og som ikkje er kjend for å valde sjukdom, nemleg familien anellovirus og slekta dependovirus. Begge desse taksa er enkelttråda DNA-virus og er membranlause.
Det finst ulike tommelfingerreglar for dei familiane som råkar menneske. Desse kan vere nyttige for legar, mikrobiologar og virologar.
Av regel plar DNA-virusa å dele seg inni cellekjerna (nukleus), medan RNA-virusa delar seg i cytoplasma. Det finst unnatak: DNA-virusa poxvirus delar seg i cytoplasma, medan RNA-virusa influensavirus og hepatitt D-virus delar seg inni cellekjerna.
Fire familiar har segmenterte genom: bunyavirus, influensavirus, arenavirus og reovirus. Alle desse er RNA-virus.
Tre familiar blir spreidde nesten utelukkande av leddyr: bunyavirus, flavivirus og togavirus. Somme reovirus blir også spreidde frå leddyra sine vektorar. Alle desse er RNA-virus.[3]
Berre éin virusfamilie med virusmembran er kjend for å valda gastroenteritt, nemleg coronavirus. Alle dei andre virusa som valdar gastroenteritt er membranlause.
Familie | Baltimore-gruppe | Viktige artar[1] | Membran[1] | Forma på virionet[1] | Replikasjonsområde[1] |
---|---|---|---|---|---|
Adenoviridae | Gruppe I | Adenovirus | membranlaus | ikosahedral | nukleus |
Herpesviridae | Gruppe I | Herpes simplexvirus type 1, herpes simplexvirus type 2, varicella-zostervirus, Epstein-barr-virus, humant cytomegalovirus, Kaposis- sarkom-assosiert herpesvirus 8 | membran | kompleks | nukleus |
Papillomaviridae | Gruppe I | Humant papillomavirus | membranlaus | ikosahedral | nukleus |
Polyomaviridae | Gruppe I | BK-virus, JC-virus | membranlaus | ikosahedral | nukleus |
Poxviridae | Gruppe I | Koppar (Variola major og Variola minor) | membran | kompleks | cytoplasma |
Hepadnaviridae | Gruppe VII | Hepatitt B-virus | membran | ikosahedral | nukleus |
Parvoviridae | Gruppe II | Humant bocavirus, parvovirus B19 | membranlaus | ikosahedral | nukleus |
Astroviridae | Gruppe IV | Humant astrovirus | membranlaus | ikosahedral | cytoplasma |
Caliciviridae | Gruppe IV | Norwalk-virus | membranlaus | ikosahedral | cytoplasma |
Picornaviridae | Gruppe IV | Coxsackievirus, hepatitt A-virus, poliovirus, rhinovirus | membranlaus | ikosahedral | cytoplasma |
Coronaviridae | Gruppe IV | SARS-coronavirus | membran | spiralforma | cytoplasma |
Flaviviridae | Gruppe IV | Hepatitt C-virus, gulfeber-virus, denguevirus, vestnilvirus (vestnilfeber) | membran | ikosahedral | cytoplasma |
Togaviridae | Gruppe IV | Rubellavirus | membran | ikosahedral | cytoplasma |
Hepesviridae | Gruppe IV | Hepatitt E-virus | membran | ikosahedral | cytoplasma |
Retroviridae | Gruppe VI | Menneskeleg immunsviktvirus (HIV) | membran | ikosahedral[4] | nukleus |
Orthomyxoviridae | Gruppe V | Influensavirus | membran | spiralforma | nukleus[5] |
Arenaviridae | Gruppe V | Guanaritovirus, Juninvirus, Lassavirus, Machupovirus, Sabiavirus | membran | spiralforma | cytoplasma |
Bunyaviridae | Gruppe V | Congo-CHF-virus | membran | spiralforma | cytoplasma |
Filoviridae | Gruppe V | Ebolavirus, Marburgvirus | membran | spiralforma | cytoplasma |
Paramyxoviridae | Gruppe V | Meslingvirus, kusmavirus, parainfluensavirus, Respiratorisk syncytialvirus, Humant metapneumovirus, Hendravirus, Nipahvirus | membran | spiralforma | cytoplasma |
Rhabdoviridae | Gruppe V | Rabiesvirus | membran | spiralforma, prosjektilforma | cytoplasma |
Ikkje tilordna | Gruppe V | Hepatititt D | membran | sfærisk | nukleus |
Reoviridae | Gruppe III | Rotavirus, Orbivirus, Coltivirus, Bannavirus | membranlaus | ikosahedral | cytoplasma |
Dei kliniske kjenneteikna ved virusinfeksjon kan variere monaleg blant artar i same familie.
Type | Familie | Smitteveg[1] | Sjukdommar[1] | Behandling[1] | Førebygging[1] | Laboratoriediagnostikk[1] |
---|---|---|---|---|---|---|
Adenovirus | Adenoviridae |
|
|
ingen |
|
|
Coxsackievirus | Picornaviridae |
|
|
ingen |
|
cellekultur, antistoffdeteksjon |
Epstein-Barr-virus | Herpesviridae |
|
|
ingen |
|
|
Hepatitt A-virus | Picornaviridae |
|
Immunglobulin (posteksponeringsprofylakse) |
|
antistoffdeteksjon | |
Hepatitt B-virus | Hepadnaviridae |
|
|
|
|
|
Hepatitt C-virus | Flaviviridae |
|
|
|
|
|
Herpes simplexvirus type 1 | Herpesviridae |
|
|
|
|
|
Herpes simplexvirus type 2 | Herpesviridae |
|
|
|
|
|
Cytomegalovirus | Herpesviridae |
|
|
|
|
antistoffdeteksjon og nukleinsyreanalyse |
Humant herpesvirus 8 | Herpesviridae |
|
|
mange behandlingar er førebels i evalueringsstadiet |
|
nukleinsyreanalyse og antistoffdeteksjon |
Menneskeleg immunsviktvirus (HIV) | Retroviridae |
|
|
Behandling av HIV/AIDS |
|
|
Influensavirus | Orthomyxoviridae |
|
|
|
|
|
Meslingvirus | Paramyxoviridae |
|
|
ingen |
|
antistoffdeteksjon |
Kusmavirus | Paramyxoviridae |
|
ingen |
|
antistoffdeteksjon | |
Humant papillomavirus | Papillomaviridae |
|
|
|
|
|
Parainfluensavirus | Paramyxoviridae |
|
|
ingen |
|
antistoffdeteksjon |
Poliovirus | Picornaviridae |
|
ingen |
|
antistoffdeteksjon | |
Rabiesvirus | Rhabdoviridae |
|
|
posteksponeringsprofylakse |
|
histologi (postmortem) |
Respiratorisk syncytialvirus | Paramyxoviridae |
|
|
(ribavirin) |
|
antistoffdeteksjon og antigendeteksjon |
Rubellavirus | Togaviridae |
|
|
ingen |
|
antistoffdeteksjon |
Varicella zostervirus | Herpesviridae |
|
|
Varicella:
Zoster:
|
Varicella:
Zoster:
|
|
Klinisk presentasjon med muskel- og leddsmerte, feber, utslett og svolne lymfeknutar kan tyda på virusinfeksjon. Laboratoriediagnostikk er ikkje naudsynleg for å avdekke infeksjon, sidan det ikkje er noko auking av kvite blodlekamar. Ved mistanke kan det likevel avdekke bakterieinfeksjonar. Virus har vanlegvis ei avgrensa levetid, så behandlinga plar å vere symptomatisk kombinert med antipyretika og analgetika.[6]