| Mahan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Hangul | 마한 | ||
| Hanja | 馬韓 | ||
| Revidert romanisering | Mahan | ||
| McCune-Reischauer | Mahan | ||
Mahan var en løs føderasjon av mikrostater og stammer som eksisterte fra rundt 0-tallet f.Kr. til det 3. århundre sørvest på Koreahalvøya, i det som i dag er provinsene Chungcheong og Jeolla. Føderasjonen kom til etter utvandringer fra Gojoseon lenger nord og fra jinriket som foruten Mahan, ble oppløst i Jinhan og Byeonhan. Alle tre statene mente å være Jin-statens etterfølger. De tre statene har fått fellesbetegnelsen Samhan («Tre Han»). Baekje var til å begynne med en mikrostat i området til Mahan, men utviklet seg raskt, og under kong Goi (234 - 286) ble det som var igjen av Mahan innlemmet i det nye kongedømmet.
Mahan utviklet seg trolig fra eksisterende bronsealdersamfunn fra 200-tallet f.Kr. til 100-tallet f.Kr. og som en følge av innvandring nordfra. Kong Jun av kongedømmet Gojoseon mistet trona til Wiman og flyktet til den koreanske staten Jin lenger sør rundt 194 f.Kr. - 180 f.Kr. Han og hans tilhengere antas å ha skapt en base i Jin. Det er ikke sikkert om Mahan erobret eller vokste opp rundt disse bosetningene, men Mahan ble påvirket av den nye kulturen nordfra.
Innvandringen økte med Gojoseons fall og etableringen av de kinesiske kommanderiene i Liaoningregionen i 108 f.Kr. Dette beskrives i den kinesiske historieteksten Sanguo Zhi, og flere hundre år senere i de koreanske Samguk Yusa og Samguk Sagi.
I 1. århundre ble statene Wolji/Mokji (月支/目支) som hadde etablert og utformet Mahanføderasjonen slått og erobret i kamper mot Baekje, og måtte gi tapt regionen som i dag ligger langs Hanelvas elvedal. Sanguo Zhi skriver at Han-staten falt i kamper mot Lelang-kommanderiet og Daifang-kommanderiet i år 246.[1][2] Under konstant press fra Baekje overlevde bare 20 mikrostater fram til sent på 200-tallet. Baekje innlemmet eller erobret til slutt alle på 400-tallet,[3] og utgjorde på den tiden koreas tre kongedømmer sammen med Silla og Goguryeo.
Mahankongene kalte seg av og til for «Konge av Jin» med referanse til den tidligere staten, som en mente å etterfølge og hevdet derfor også suverenitet over hele Samhan. Mange bronsegjenstander og produksjonsfasiliteter viser at Mahan trolig var den tidligst utviklede av de tre Samhan-statene. På høyden omfattet Mahan det meste av elvedalen rundt Hanelva, og dagens provinser Gyeonggi, Chungcheong og Jeolla. Den sterkeste politiske enheten var staten Mokji (목지국, 目支國) i Cheonan i Chungcheong.
Historikere fra Goryeo identifiserte Mahan med Goguryeo, noe som ble støttet av samtidige verk som Samguk Sagi, Samguk Yusa og Jewang Ungi. Dette historiske synet ble tidlgere delt av Choe Chiwon, en kjent konfuciansk lærd og historiker, som levde mot slutten av Sillas eksistens. Bortsett fra den geografiske plasseringen beskriver kinesiske Sanguo Zhi at den etniske opprinnelsen til kongedømmet Jeong-anguk, en stat som etterfulgte Balhae, var Mahan.
Sent i kongedømmet Joseon ble denne historiske betraktningen kritisert av den tidlige Silhaklæreren, Han Baek-gyeom som understreket at det var en forbindelse mellom Mahan og Baekje om en ser på den geografiske plasseringen.
Ifølge Sanguo Zhi bestod Mahan av 54 mikrostater med opptil 10 000 familier hver:
