Et Shimano Dura-Ace frinav

Et frinav er en type nav for bruk med kassett som har en bøssing med innebygd frihjulsmekanisme. De er vanlige på moderne sykler med kjedegir. Kassetten er en mengde drev som gir inngrep til kjedet, og monteres på frinavet ved å tre den inn på på kilespor (splines) på bøssingen.

Frihjulsmekanismen gjør at rytteren kan stoppe tråkkebevegelsen mens sykkelen triller. På sykler uten frihjulsmekanisme (fastnav med fastdrev, vanlig på banesykler) vil pedalene fortsette å gå rundt selv om rytteren slutter å tråkke.

Frinav med kasset må ikke forveksles med et fastnav med frikrans som er en eldre type løsning som gir samme funksjon for rytteren, men har en annen teknisk oppbygning. På nye sykler med kjedegir har man stort sett gått over fra frikrans til frinav, unntatt på de aller rimeligste syklene. Frikrans brukes imidlertid fremdeles på sykler ett drev bak (sykler med navgir og ettgirssykler).

Sammenlignet med frikrans

[rediger | rediger kilde]
Frinav (øverst) kontra fastnav for frikrans (nederst)

Frinav løser flere av ulempene med frikrans:

Utover fjerning fra navet og kassetten er det begrenset om noen tilgang for rengjøring og smøring. Delen[hvilken?] kan produseres relativt billig, og er ikke ment å bli vedlikehold eller demontert med håndverktøy. Demontering er bare mulig ved hjelp av spesialverktøy. Den ytre skålen som dekker skrallemekanismen og lagrene presses på plass på fabrikken med press pasning, og bruker de samme innvendige gjengene på hylsen som kassettlåsringen normalt skrus inn i.

Historie

[rediger | rediger kilde]

I 1938 ble frinavet utviklet og produsert av det britiske selskapet Bayliss-Wiley,[1][2] og produktet vant Cyclists Touring Club-prisen for det året. På Bayliss-Wiley-designet var frihjulsenheten gjenget for å feste drevene. I 1949 ble et annet 4-delt design produsert av BSA Cycles Ltd for deres BSA 4 Star kjedegir. BSA-designet hadde en frihjulsenhet med kilespor (BSA delnr. 8-1913) som ble festet til navhylsen (BSA delnr. 8-701) og hadde fire drev.[3]

I 1978 laget Shimano sitt første frinav for både Dura-Ace og 600-serien (senere kjent som Ultegra). Dette var en betydelig forbedring,[4][5] og ble det første kommersielt vellykkede frinavet med stor utbredelse.

Frinav har blitt vanlige på sykler med kjedegir, og har i dag[når?] stor grad erstattet fastnav med frikrans. Frikrans brukes fremdeles på noen sykler, særlig ettgirs sykler og sykler med navgir.

Typer frinavbøssinger

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Bayliss-Wiley unit hub». Arkivert fra originalen 2. juni 2009. Besøkt 16. mai 2010. 
  2. ^ «Bayliss-Wiley hubs». Besøkt 16. mai 2010. 
  3. ^ Bicycle Replacement Parts - Catalogue of Genuine B.S.A Spares for B.S.A., Sunbeam and New Hudson Bicycles. B.S.A. Cycles Limited. s. 87. 
  4. ^ Berto, Frank J.; Ron Shepherd; m.fl. The Dancing Chain: History and Development of the Derailleur Bicycle (2nd ? utg.). San Francisco, CA, USA: Cycle Publishing/Van der Plas Publications. ISBN 978-1-892495-59-4. Arkivert fra originalen 6. juni 2017. Besøkt 30. mai 2017. 
  5. ^ Berto, Frank J.; m.fl. The Dancing Chain: History and Development of the Derailleur Bicycle (5th utg.). San Francisco, CA, USA: Cycle Publishing/Van der Plas Publications. ISBN 978-1-892495-77-8. Besøkt 30. mai 2017.