Barbra Ring fotografert av Ernest Rude i 1920, etter at mannen, oberst Ragnar Rosenquist, døde.
Barbra Mathilde Ring (født 4. juli1870 i Drammen, død 16. mai1955 i Oslo) var en norsk forfatter og journalist.[9] Hun skrev blant annet novellen Ittno' knussel, julefortellingen om den rike, bryske og varmhjertede enken Marte Svennerud.
Barbra Ring var datter av Ole Ring og Thora Augusta Ravn. Ole Ring var dattersønn av forfatteren Hanna Winsnes. I 1890 giftet Barbra Ring seg med Thorvald August Kirsebom. De fikk datteren Gerda Ring sammen i 1891. I 1902 ble ekteparet skilt, og i 1917 giftet Barbra Ring seg på nytt med Ragnar Rosenquist.
Barbra Ring var i likhet med Dikken Zwilgmeyer en av mest markante norske barnebokforfatterne i første halvdel av 1900-tallet.[9]
Hun debuterte i 1904 med Babbens dagbok. Boken bygget på egne barndomserindinger. Den og ble godt mottatt som en historie sett med barnets øyne, et brudd med den moraliserende barnelitteraturen.[trenger referanse] Hun skrev barnebøker, bøker for «unge piger» og romaner for voksne. Flere av hennes romaner for voksne tar for seg kvinner i ulykkelige ekteskap og barns perspektiv på konflikt mellom foreldre.[9]
Et gjennomgangstema i bøkene hennes er også det å eie og dyrke jord. I Nytt norsk forfatterleksikon karakteriseres hennes forfatterskap for voksne som «en lang rekke romaner og fortellinger fra østnorsk storgårds-liv, de fleste uten noen varig verdi». I Store norske leksikons fordypningsartikkel om Ring står det derimot at forfatterskapet hennes er ujevnt, men at «de beste er både gripende og troverdige psykologisk sett og interessante på grunn av sine formeksperimenter.» Hennes barnebøker om Peik og Fjellmus har uansett fått et lengre liv enn voksenromanene. Rings bøker ble i hennes samtid oversatt til en rekke språk.
Rædharen av Barbra Ring. Utgitt av Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania (1913). Boken inngår i Hadeland Folkemuseums samling. Kilde: www.digitaltmuseum.no
Babbens Dagbog, 1904
Tertit, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1905
Lillefru Tertit, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1906
Anne Karine Corvin, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1907
To Aar efter, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1908 (oppfølger til "Anne Karine Corvin")
Fnugg, 1909
Da Peik skulde gjøre sin Lykke, 1910
Riebes paa Star, 1910
Peik, 1911
Fra Hanna Winsnes' Prestegaard, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1911
Billet mrk. "286". En Fortælling om en ung Pige, 1911
Den rette, 1912
Den kjærligheten, 1913
Rædharen, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1913
Jomfruen, 1914
Før kulden kommer, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1915
Under seil, 1916
Veien, 1917
Fjeldmus og andre fortællinger, illustrert av Severin Segelcke, 1918
Vildbasser og andre Fortællinger. Rædharen, 1919
Guldkappen, 1919
To, 1920
Mennesket Fernanda Nissen, Det norske arbeiderpartis forlag, 1921
Kredsen, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1921
Søstre, 1922
Kongens hjerte. Eventyrspil for barn, 1922. Oppført på Nationaltheatret
En mand, 1923
Unge fruer, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1924
Vi fraskilte barn. Ved et av dem, 1924
For hundrede Aar siden. Hanna Winsnes og Hendes., H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1924
Vi som vandrer, 1926
Kvinde, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1927
Den gang da jeg var Pige, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1928. Selvbiografi om barndomsårene.
Lille-Mette, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1928
Minder og smaa bekjendelser, 1929
Nu, 1930
Eldjarstad, 1931
Et år gikk rundt, 1932
Elven strømmer, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1933
Jolle, 1934
Chansen, 1934
Leken på Ladeby, 1936
Leken blir liv, 1937
Marcus Gjøgs medaljong, Aschehoug, 1938
Farlig start, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1939
