Anamniotene er en samlebetegnelse som omfatter fisker og amfibier, de «lavere» virveldyrene som legger egg i vann. De skiller seg fra amnioter, de «høyere» virveldyrene (krypdyr, pattedyr og fugler) som legger egg på land eller er levendefødende.
Uttrykket refererer til amnion, en fosterhinne som dannes under fosterutviklingen og som transporterer oksygen inn i egget og støter ut karbondioksid, samtidig som den holder vann inne, slik at ikke egget tørker ut. Som navnet antyder, danner ikke anamniotene en slik hinne, og er avhengige av å legge eggene sine i vann slik at gasser og fosterets avfallstoffer kan diffundere ut i vannet.[1] Den høye løseligheten til avfallstoffene (særlig ammoniakk) i vann gjør at disse dyrene kan gjennomføre fosterutviklingen uten å bli kvalt av sine egne avfallstoffer.[2]
Fordi de anamniote eggene er ment å ligge i vann og slippe gjennom oppløste stoffer, har de en myk ytterhinne og er ofte geleaktige, mens amniotenes egg har harde eller læraktige skall. I løpet av livet gjennomgår alle klasser av anamnioter et stadie som likner fisk, og viser deres nære fysiologiske slektskap.
Anamniotene har beholdt mange av virveldyrenes originale primitive trekk egenskaper:[3][4]