Luck of the Draw Studioalbum av Bonnie Raitt | ||
Språk | engelsk | |
Utgjeve | 25. juni 1991 | |
Innspelt | September 1990 til februar 1991 | |
Studio | Ocean Way Recording (Los Angeles); Capitol Studios og Conway Studios (Hollywood). | |
Sjanger | Blues rock | |
Lengd | 53:39 | |
Selskap | Capitol | |
Produsent |
| |
Bonnie Raitt-kronologi | ||
---|---|---|
Nick of Time (1989) |
Luck of the Draw | Longing in Their Hearts (1994)
|
Singlar frå Luck of the Draw | ||
|
Meldingar | |
---|---|
Karakter | |
Kjelde | Karakter |
AllMusic | [1] |
Chicago Tribune | [2] |
Entertainment Weekly | A[3] |
Los Angeles Times | [4] |
Robert Christgau | A[5] |
Rolling Stone | [6] |
Luck of the Draw er det 11. studioalbumet til den amerikanske songaren Bonnie Raitt, gjeve ut i 1991.
Etter at ho vart nominert til fire Grammy-prisar for albumet Nick of Time, som kom i 1989, trekte Raitt seg attende til Nord-California for å byrje arbeidet på Luck of the Draw. «Eg trekte meg attende med vilje for å sjå om eg kunne komme opp med noko», sa Raitt i 1991. «I tilfelle eg vann, så ønskte eg å vere sikker på at eg hadde skrive noko, og ikkje følte at Nick of Time berre var eit lykketreff. Eg ønskte ikkje å vinne fordi eg hadde slutta å drikke og brukt tjue år på å ikkje tene pengar. Det var ikkje nok. Så eg tvang meg sjølv attende til å skrive musikk. Det var tre fire dagar der det ikkje skjedde noko — men fordi eg ikkje hadde alkohol eller misnøye eller noko som kom i vegen, så byrja det å opne seg opp og eg byrja tre av fire songar som er på dette albumet. Og det hadde ikkje noko å seie om eg vann eller ikkje, for eg hadde bevist for meg sjølv om at det var ok.»
Albumet selte betre enn Nick of Time med sju millionar eksemplar i USA aleine innan 2010, og vart marknadsført med ein 180 konsertar lang turné frå 1991 til 1993. Albumet gjore det òg godt i andre land, som Frankrike og Italia. Til i dag er dette det bestseljande albumet hennar.
I plateomslaget dediserte Raitt albumet til bluesgitaristen Stevie Ray Vaughan, som døydde i 1990 og som hadde oppfordra henne til å stoppe alkoholmisbruket.
Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
---|---|---|---|
1. | «Something to Talk About» | Shirley Eikhard | 3:47 |
2. | «Good Man, Good Woman» |
| 3:33 |
3. | «I Can't Make You Love Me» |
| 5:32 |
4. | «Tangled and Dark» | Bonnie Raitt | 4:52 |
5. | «Come to Me» | Raitt | 4:20 |
6. | «No Business» | John Hiatt | 4:24 |
7. | «One Part Be My Lover» |
| 5:06 |
8. | «Not the Only One» | Paul Brady | 5:03 |
9. | «Papa Come Quick (Jody and Chico)» |
| 2:43 |
10. | «Slow Ride» |
| 3:59 |
11. | «Luck of the Draw» | Brady | 5:17 |
12. | «All at Once» | Raitt | 5:03 |
Total lengd: | 53:39 |
Vekeslister[endre | endre wikiteksten]
|
Tiårsliste[endre | endre wikiteksten]
|
År | Singel | Plassering | |||
---|---|---|---|---|---|
US [18] |
US AC [19] |
US Rock [20] |
UK [21] | ||
1991 | «Something to Talk About» | 5 | 5 | 12 | — |
«I Can't Make You Love Me» | 18 | 9 | — | 50 | |
«Slow Ride» | — | — | 28 | — | |
1992 | «Not the Only One» | 34 | 2 | — | — |
«Come to Me» | — | 10 | — | — | |
1993 | «All At Once» | — | 17 | — | — |
Region | Salstrofé | Salstal |
---|---|---|
Canada (Music Canada)[22] | 4× Platina | 400 000^ |
New Zealand (RMNZ)[23] | Gull | 7 500^ |
USA (RIAA)[24] | 7× Platina | 7 000 000^ |
*salstala er basert på sertifiseringa aleine |
Grammyprisens
År | Vinnar | Kategori |
---|---|---|
1991 | «Good Man, Good Woman» | Besterockesong av gruppe eller duo[25] |
1991 | Luck of the Draw | Beste kvinnelege rockesong |
1991 | «Something to Talk About» | Beste kvinnelege popsong |
Studioalbum |
|
---|---|
Samlealbum |
|
Konsertalbum |
|
Singlar |
|
Tilknytte artiklar |