Kviteseid gamle kyrkje
kyrkje
Kyrkjesamfunn Den norske kyrkja
Bispedøme Agder og Telemark
Prosti Øvre Telemark
Sokn Kviteseid
Fellesråd Kviteseid
Type Langkyrkje
Teknikk Mur
Material Stein
Innvigd Usikkert
 •  Vigd til Heilag-Olav
 •  Endringar M.a. 1713–14, 1800-talet
Takryttar Av tre, frå 1800-talet
Kyrkjegard Ved kyrkja
Døypefont renessansestil
Altartavle 1732 el. 1777[1], nyklassisk (motiv: nattverda og krossfestinga)
Orgel Olsen & Jørgensen, 1922 (op. 492; rest. 2002)
Sitjeplassar 200
Diverse Epitafium på korveggen. Kalkmåleri, innviingskrosser og inskripsjonar. Tåreforma stein («St. Olavsbrød») i koret.
Kart
Kviteseid gamle kyrkje
59°21′18″N 8°31′27″E / 59.35508611°N 8.52406667°E / 59.35508611; 8.52406667
Wikimedia Commons: Kviteseid gamle kirke
Altaret i Kviteseid gamle kyrkje
Foto: Anne Brit Borgen

Kviteseid gamle kyrkje er ei langkyrkje av stein i Kviteseid kommune i Telemark. Kyrkja står i nærleiken av Kviteseid bygdetun.

Kyrkja var i mange år datert til midten av 1100-talet, men nyare forsking peikar mot ca. 1260.[2] Kan hende har forskjellige delar forskjellige aldrar. Kyrkja er uansett ei av dei eldste kyrkjene i Telemark. Våpenhuset framfor portalen er frå 1700-talet, og takryttaren er frå 1800-talet.

Kyrkja har innviingskors frå 1200-talet i koret, og det er avdekka kalkmåleri og inskripsjonar frå 1500- og 1600-talet. Himlinga vart endra i 1713–14 og er dekorert med blomerankar måla av Thomas Blix. Blix har òg dekorert galleribrystninga i skipet.

Kyrkja står usentralt i bygda og vart som soknekyrkje avløyst av Kviteseid nye kyrkje i 1916. Ho vart forsiktig restaurert i 1929 og 1969.

Orgelet vart i si tid bygd for Flatdal kyrkje, og vart restaurert av Henrik Brinck Hansen og montert i Kviteseid gamle kyrkje i 2002.

Kjelder

[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]

Fotnotar

[endre | endre wikiteksten]
  1. «Kirker i Norge» daterer tavla til 1777, medan fleire andre opererer med dateringa 1732.
  2. Sjå t.d. reportasje i Vest-Telemark blad frå 2008 om arbeid utført av Ola Storsletten frå NIKU. Storsletten daterer botnsvilla til omkring 1260.