Esker (av irsk eiscir, 'kam, ås') viser innan geologi til ein lang og smal rygg av sand, grus eller rullestein som er danna av avsetninaer frå smeltevasselver som renn i tunnelar under isbrear.[1]
Opphavleg blei ordet brukt til å skildra lange, bølgjeforma ryggar som no er kjend for å bestå av glasifluvialt materiale avsett av smeltevasselver inne i isbrear. Materialet blir lagt der vatnet byrjer renna saktare. Etter kvart som tunnelen blir tetta igjen, smeltar vatnet seg oppover i isen og det blir avsett nye lag. Vasstrykket i smeltevasstunnelene kan bli så høgt at vatnet blir pressa oppoverbakke. Etter at isen smeltar blir avsetjingane liggjande som forhøgingar i terrenget. For at eskerane skal bevarast må isen bevega seg lite.