Esker i Einunndalen, Hedmark. En gammel setervei løper langs ryggen.
Tegning av en esker

Esker (rullesteinsås, «geiterygg») er lange, ofte buktede rygger av sand, grus og stein som er dannet av avsetninger fra smeltevannselver som renner i tunneler under isbreer.

Navnet kommer av det irske ordet eiscir som betyr «rygg eller høydedrag som typisk deler to sletter eller lavtliggende flater».[1] Ordet ble opprinnelig brukt til å beskrive lange, bølgeformete rygger som nå er kjent for å bestå av glasifluvialt materiale avsatt av smeltevannselver inne i isbreer. Materialet blir lagt der hastigheten på vannet avtar. Etter hvert som tunnelen tettes igjen, smelter vannet seg oppover i isen og nye lag avsettes. Vanntrykket i smeltevannstunnelene kan bli så høyt at vannet presses oppoverbakke. Etter at isen smelter blir avsetningene liggende som forhøyninger i terrenget. For at eskerne skal bevares må isen bevege seg lite.

Eksempler på eskere

I Norge

Andre land

Referanser

  1. ^ «a ridge or elevation, especially one separating two plains or depressed surfaces», Dictionary of the Irish Language
  2. ^ «002/8 Sjoa - NVE». www.nve.no (norsk). Besøkt 29. juli 2023. 
  3. ^ Valdres veg- og kartbok. Valdres næringsutvikling. 1996. ISBN 8299401801. 
  4. ^ The Esker Riada
  5. ^ Surficial Geologic History of Maine, maine.gov

Litteratur

Eksterne lenker