Barbra Ring fotografert av Ernest Rude i 1920, etter at mannen, oberst Ragnar Rosenquist, døydde.
Barbra Mathilde Ring (fødd 4. juli1870 i Drammen, daud 16. mai1955 i Oslo) var ein norsk forfattar. I dag vert ho kanskje best hugsa for novella «Ittno' knussel», juleforteljinga om den rike, bryske og varmhjarta enka Marte Svennerud.
Barbra Ring var dotter av Ole Ring og Thora Augusta Ravn. Ole Ring var dotterson av forfattaren Hanna Winsnes. I 1890 gifte Barbra Ring seg med Thorvald August Kirsebom. Dei fekk dottera Gerda Ring saman i 1891. I 1902 vart ekteparet skilt, og i 1917 gifta Barbra Ring seg på nytt med Ragnar Rosenquist.
Ho debuterte i 1904 med Babbens dagbok. Boka bygde på eigne barndomsminne. Ho vart godt motteken som ei historie sett med barneauge - eit brot med den moraliserande barnelitteraturen i samtida. Ring skreiv barnebøker, bøker for «unge piger» og romanar for vaksne. Ho var òg bidragsytar til ei rekkje utgåver av årboka Humør. I Nytt norsk forfatterleksikon vert forfattarskapen hennar for vaksne karakterisert som «en lang rekke romaner og fortellinger fra østnorsk storgårds-liv, de fleste uten noen varig verdi». I Norsk biografisk leksikon står det derimot at forfattarskapen hennar er ujamn, men at «de beste er både gripende og troverdige psykologisk sett og interessante på grunn av sine formeksperimenter».[1] Barnebøkene hennar om Peik og Fjellmus har uansett fått eit lengre liv enn vaksenromanane. I hennar eiga samtid vart bøkene til Ring omsette til ei rekkje språk.
Rædharen av Barbra Ring. Utgjeve av Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania (1913). Boka inngår i Hadeland Folkemuseums samling. Kjelde: www.digitaltmuseum.no
Babbens Dagbog, 1904
Tertit, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1905
Lillefru Tertit, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1906
Anne Karine Corvin, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1907
To Aar efter, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1908 (oppfølger til "Anne Karine Corvin")
Fnugg, 1909
Da Peik skulde gjøre sin Lykke, 1910
Riebes paa Star, 1910
Peik, 1911
Fra Hanna Winsnes' Prestegaard, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1911
Billet mrk. "286". En Fortælling om en ung Pige, 1911
Den rette, 1912
Den kjærligheten, 1913
Rædharen, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1913
Jomfruen, 1914
Før kulden kommer, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1915
Under seil, 1916
Veien, 1917
Fjeldmus og andre fortællinger, illustrert av Severin Segelcke, 1918
Vildbasser og andre Fortællinger. Rædharen, 1919
Guldkappen, 1919
To, 1920
Mennesket Fernanda Nissen, Det norske arbeiderpartis forlag, 1921
Kredsen, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1921
Søstre, 1922
Kongens hjerte. Eventyrspil for barn, 1922. Oppført på Nationaltheatret
En mand, 1923
Unge fruer, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1924
Vi fraskilte barn. Ved et av dem, 1924
For hundrede Aar siden. Hanna Winsnes og Hendes., H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1924
Vi som vandrer, 1926
Kvinde, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1927
Den gang da jeg var Pige, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1928. Selvbiografi om barndomsårene.
Lille-Mette, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1928
Minder og smaa bekjendelser, 1929
Nu, 1930
Eldjarstad, 1931
Et år gikk rundt, 1932
Elven strømmer, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1933
Jolle, 1934
Chansen, 1934
Leken på Ladeby, 1936
Leken blir liv, 1937
Marcus Gjøgs medaljong, Aschehoug, 1938
Farlig start, H. Aschehoug & co. (W. Nygaard), 1939
Denne artikkelen treng fleire referansar for verifikasjon. Du kan forbetra denne artikkelen ved å leggja inn referansar til pålitelege kjelder. Kven som helst kan fjerna kjeldelaust materiale utan forvarsel, men den føretrekte tilnærminga er i første omgang å markera dei setningene/påstandene som treng kjeldebelegg ved å tilføya ((tr)) etter påstanden. Malen blei sett inn 2019
