Den biologiske slektaNestor er ei av to slekter i familien Strigopidae, nyzealandske papegøyar. Slekta Nestor samlar to nolevande papegøyeartar på New Zealand, ein utdøydd art på Norfolkøya[1] og ein mogleg tidlegare art på Chatham-øyane.[2] Alle artane er store tettvaksne fuglar med korte, rett avkorta halar. Eit karakteristisk trekk for slekta er tunga deira, med hårliknande frynsar på tuppen.[3] Den overflatiske likskapen denne tunga har med tunga til loriar har fått nokre taksonomar å vurdere dei to gruppene nært nærskylde, men DNA-prov viser at det ikkje er tilfellet.[4][5]
Klassifikasjon
Alle dei fire artane i slekta Nestor er trudd å stamme ned frå ein 'proto-Kākā' som levde i skogane på New Zealand for 5 millionar år sidan.[4][6] Den næraste slektningen er Kakapo (Strigops habroptila).[4][6][7][8] Saman utgjer dei Strigopidae, nyzealandske papegøyar,[1] som utgjer ei gamal gruppe som splitta ut frå alle andre papegøyar før den adaptive strålinga tok til.[4][6][8]
Artsoversyn
Det er to overlevande artar og minst ein veldokumentert utdøydd art i slekta Nestor. Det finst lite kunnskap om den fjerde arten, kaka på Chatham-øyane, som kan ha vore konspesifikk med ein annan kakaart.
North Island kaka, Nestor meridionalis septentrionalis
South Island kaka, Nestor meridionalis meridionalis
Norfolk kaka, Nestor productus (utdøydd)
(Chatham kaka, Nestor .... mogleg tidlegare art, utdøydd)[2]
Status
Utbreiing av nolevande artar, så vel som tidlegare utbreiing av utdøydde øyartar
Det siste kjente individ av Norfolk Kaka døyde i fangenskap i London ein gong etter 1851,[9] og berre mellom sju[10] og 20[11] skinn er tatt vare på. Chatham kaka døydde ut i føreuropeiske tidsperiode, men etter polynesisk kolonisering av øya, mellom 1550 og 1700, og er berre kjent frå subfossile beinfunn. Fuglen kaka er lista med status sterkt truga - EN,[12][13] og kea er lista med status sårbar - VU.[14][15]
↑Forshaw, Joseph M.; Cooper, William T. (1981) [1973, 1978]. Parrots of the World (corrected second utg.). David & Charles, Newton Abbot, London. ISBN0-7153-7698-5.
↑Tokita, M; Kiyoshi T; Armstrong KN (2007). «Evolution of craniofacial novelty in parrots through developmental modularity and heterochrony». Evolution & Development9 (6): 590–601. PMID17976055. doi:10.1111/j.1525-142X.2007.00199.x.
↑ 6,06,16,2Grant-Mackie, E.J.; J.A. Grant-Mackie; W.M. Boon; G.K. Chambers (2003). «Evolution of New Zealand Parrots». NZ Science Teacher103.
↑Juniper, Tony; Mike Parr (1998). Parrots: A Guide to Parrots of the World. Yale University Press. ISBN978-0-300-07453-6.
↑ 8,08,1de Kloet, R.S.; de Kloet, S.R. (2005). Utviklinga av spindlin-genet hos fuglar: sekvensanalyse av ein intron av spindlin W og Z-genet avslører fire store inndelingar av papegøyefuglar. Molecular Phylogenetics and Evolution36: 706–721.
↑Greenway, James Cowan (1967). Extinct and Vanishing Birds of the World (2nd utg.). New York: Dover Publications.
↑BirdLife International (2012). Nestor meridionalis. IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. <www.iucnredlist.org>. Henta den 17. oktober 2012.
Innslag hos BLI som inneheld utbreiingskart og grunngjeving for status.
↑BirdLife International (2012). Nestor notabilis. IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. <www.iucnredlist.org>. Henta den 17. oktober 2012.
Innslag hos BLI som inneheld utbreiingskart og grunngjeving for status.
