Eupsittula | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Fuglar Aves |
Orden: | Papegøyefuglar Psittaciformes |
Overfamilie: | Parakittar Psittacoidea |
Familie: | Papegøyefamilien Psittacidae |
Underfamilie: | Arinae |
Slekt: | Eupsittula |
Eupsittula er ei biologisk slekt av neotropiske papegøyar med fem medlemar som er utbreidd frå Mexico og Karibia i nord til sørlege Paraguay i sør. Verdas naturvernunion, IUCN, har kategorisert tre artar i slekta som livskraftige, ein er nær truga. Oransjepanneparakitt i Sentral-Amerika er kategorisert som sårbar, VU.[1]
Eupsittula-parakittar er små papegøyar med lange halar, totallengda er mellom 22 og 28 cm. Fjørdrakta deira viser varierande nyansar av grønt som dominerer oversida og eit breitt spekter av farger på hovud og underside. Karakteristiske trekk inkluderer oransje eller ferskenfarga panner, ofte følgde av berr gul hud rundt auga. Brunstrupeparakitt (E. pertinax) har 14 underartar, mange med sin distinkte fjørdrakt. Sjølv om det er større nyansar i farger mellom artane i slekta, er eit gjennomgåande tema den slåande kontrasten mellom grøne tonar og varme tonar i fjørdrakta, noko som bidreg til ein særmerkt, kjenneleg utsjånad blant papegøyane.
Slekta Eupsittula er fordelt over ulike regionar i Amerika, og omfattar både åtskilde og samanhengande populasjonar. Ein art finst i Jamaica og Hispaniola i Karibia. To artar lever i Mellom-Amerika; frå Mexico i nord, gjennom mellomamerikanske land som Guatemala, Belize, Honduras og til Panama. Tre artar førekjem i Costa Rica og Panama. I tillegg finst nokon artar i søramerikanske land, inkludert Colombia, Venezuela, Bolivia og Brasil. Gullpanneparakitt (E. aurea) finst så langt sør som inn i marginalt nordlege Argentina og til sørlege Paraguay. Den varierte utbreiinga framhevar tilpassingsevna til desse parakittane til ulike økologiske omgjevnader.
Eupsittula-parakittar viser ein allsidig habitatpreferanse, og okkuperer ei rekkje landskap frå lauvskog og fuktige skogar til elvebreidder, krattområde og til og med dyrka område. Dette habitatet er relativt lågtliggande, men brunstrupeparakitt i Venezuela er tilpassast høgder frå havnivå på nærliggande øyar til 1600 moh. sør for Orinoco.[2] Dietten er prega av eit breitt spekter av matkjelder. Desse parakittane lever vanlegvis av frukt, inkludert dei frå fikentre, kaktus og ulike andre plantar. I tillegg strekk søkingsåtferda deira seg til blomstrar, frø, nøtter og, i nokre tilfelle, termittar og insektlarvar. Nokre artar er kjende for å søkje i jordbruksfelt, og brunstrupeparakitt er rekna som skadedyr nokre stader. Denne tilpassingsevna i habitatval og kosthaldsvanar bidreg til den vide utbreiinga til slekta og framhevar økologisk suksess for slekta.
Slekta Eupsittula vart introdusert i 1853 av den franske naturforskaren Charles Lucien Bonaparte med oransjepanneparakitt som typeart.[3] Slektsnamnet kombinerer det antikke greske eu som betyr «god» med det moderne latinske psittula som betyr «liten papegøye».[4] I ein periode mellom 1937 og 2013-2014 var desse artane klassifiserte i slekta Aratinga.[5][6]
Eupsittula i rekkjefølgje etter IOC World Bird List V14.1, 2024,[7] med norske artsnamn etter Norske navn på verdens fugler.[8] IUCN kategori er etter HBW og BirdLife Taxonomic Checklist.[1]
Ein underart i IOC si liste, E. nana astec, er rekna som eit artstakson hos Birdlife International. BLI listar taksonet som den sjette arten: