| Zhiyi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 538[1][2][3][4] Qianjiang | ||
| Død | 597[1][2][3][4] Tiantai | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
Zhiyi (tradisjonell kinesisk: 智顗; pinyin: Zhì Yǐ; Wade–Giles: Chih-I; japansk: Chigi; født i 16. februar 538 i Huarong i dagens provins Hubei i Kina, død i 597 i Shicheng, Kina) var grunnleggeren av den mahāyānabuddhistiske skolen Tiāntái i Tiāntāifjellene i det sørligøstlige Kina. Hans standardtittel var Śramaṇa Zhiyi (沙門智顗), som knyttet ham til indisk asketisk tradisjon. Zhiyi var den første i kinesisk buddhisme som utviklet en fullstendig, kritisk og systematisk klassifisering av buddhistisk lære. Han betraktes også som den første som foretok et avgjørende brudd med indisk tradisjon ved å skape et eget kinesisk system.
Zhiyi nøt som representant for buddhismen keiser Yangdis gunst under Suidynastiet. Mens den senere Yangdi fremdeles var kronprins i faren, Wendis, keisertid, mottok Zhiyis fjellkloster regelmessige statlige tilskudd. Dette hadde sammenheng med den legitimerende rolle som buddhismen gav det nye dynastiet.