William Fulbright | |||
---|---|---|---|
Født | 9. apr. 1905[1][2][3][4] Sumner | ||
Død | 9. feb. 1995[1][2][3][4] (89 år) Washington D.C. | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat (1934–), Opplæringsansvarlig (1935–), foredragsholder (1936–1939), bankier, bonde | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | University of Arkansas George Washington University University College Pembroke College[5] | ||
Ektefelle | Harriet Mayor Fulbright | ||
Mor | Roberta Fulbright | ||
Søsken | Roberta Fulbright Swanson | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Phi Beta Kappa American Philosophical Society[6] | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje
Four Freedoms Award – Freedom from Fear Benjamin Franklin-medaljen (1977) Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden Rhodes-stipendiet (1925)[5] Storkors av Den sivile fortjenstorden (1993)[7] Æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Honorary doctor of the University of Miami (1987)[8] Doctor honoris causa from the University of Dijon (1957)[9] | ||
James William Fulbright (født 9. april 1905 i Sumner i Missouri i USA, død 9. februar 1995 i Washington D.C.) var en amerikansk senator (1945–1974) fra Arkansas. Han har blant annet gitt navn til Fulbright-programmet.
James William Fulbright var sønn av Roberta (født Waugh) og Jay Fulbright.[10] Han avla i 1925 eksamen i samfunnsvitenskap ved University of Arkansas. Han studerte deretter ved Universitetet i Oxford i England på et Rhodes-stipend. Han avla i 1934 juridisk eksamen vid George Washington University. Han var lektor i jus ved University of Arkansas 1936-1939 og deretter universitetets rektor 1939-1941.[trenger referanse]
Etter en mandatperiode i representantenes hus bestemte han seg for å utfordre den sittende senator Hattie Caraway i demokratenes primærvalg ved 1944 års kongressvalg. Fulbright vant primærvalget og deretter selve senatsvalget. Han ble gjenvalgt i 1950, 1956, 1962 og 1968. Han tapte mot Dale Bumpers i primærvalget før kongressvalget i 1974.[trenger referanse]
Mens Fulbright var leder av senatets utenrikskomite ansatte han studenten og fremtidig president i USA, Bill Clinton, som assistent til komiteen. Unge Clinton imponerte Fulbright, og Clinton var sentral i flere av Fulbrights gjenvalg til senatet.[trenger referanse]
Fulbright var en varm tilhenger av De forente nasjoner. Han talte varmt om internasjonal rett og anså at USA hadde en for sterk tendens til å blande seg i andre lands indre anliggender. Under den sterkeste antikommunistiske mccarthyismen var han en av de få som tok bladet fra munnen og protesterte mot eksessene.[11]
Han var tilhenger av den rasesegregerende lovstiftningen og delte således slett ikke de synspunkter som borgerrettighetsbevegelsen i USA 1955-1968 forfektet.[trenger referanse] Fulbright brukte sin posisjon som leder for senatets utenrikskomité til å holde høringer om Vietnamkrigen. På den måten fikk han offentliggjort hva som skjedde i Sørøst-Asia og media satte søkelyset på det. Gjennom sin posisjon ble han svært sentral i kampen mot krigen.[trenger referanse]
I 1982 ble han kreert til æresdoktor ved Norges tekniske høgskole.