| Walther Aas | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. aug. 1928[1][2] | ||
| Død | 22. mai 1990[1][2] (61 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Østfold fylkes kulturpris (1980) | ||
Walther Karl Aas (født 13. august 1928 i Odda, død 22. mai 1990) var en norsk kunstner. Han tilhørte 1970-årenes nyromantiske retning.
Allerede som seksåring skaffet han seg de første modellene, og tegnet og malte. Som 14-åring gjennomlevde han sterke konflikter med læreren på den stedlige folkeskole og grep sykkelen fatt. Han ville til Oslo for å lære mer. Her levde han som uteligger i stor fattigdom i mange år. Aas fikk i en periode gratis undervisning hos kunstnersøsknene Maria Vigeland og Per Vigeland. Maria Vigeland ble raskt oppmerksom på Aas' begavelse.
Gjennom tre år hospiterte han ved Statens kunst- og håndverksskole i Oslo. I syv år gikk Aas i lære hos Thoralf Nikolai Lærdal, som var utdannet billedskjærer før han ble maler. Lerdal hadde vært elev av Gerhard Munthe og Christian Krohg. Det fantes flere åpne malerskoler hvor Aas var innom: Sussi Steigens Malerskole, Engebretsen Tegneskole, Arbeidernes Kunstsirkel.
Aas flyttet til Sarpsborg i 1954 og bodde der fram til sin død. Aas giftet seg i 1977. Sammen med sin kone Liv Aas, f. Iversen, kjøpte han Gamle Ise Skole i 1980. Den ble etter hvert til både fast galleri, atelier og et kultursentrum for distriktet. To viktige begivenheter markerer hans gjennombrudd. Mai-auksjonen 1979 hos Blomqvist Kunsthandel i Oslo, hvor to av bildene ble solgt til gode priser, og utstillingen «Romantikk/Realisme» i Oslo høsten samme år hvor han stilte ut sammen med bl.a. Odd Nerdrum, Karl Erik Harr og Arne Paus.
Hans fremste elev var Vebjørn Sand, som senere raskt sto på egne ben. Aas malte et ufullendt bilde av den seirende Kristus. Han, som inntil det siste forholdt seg spørrende overfor livets og dødens mysterium, fikk en siste åpenbaring. Som maler.
Tore Stubberud utga boken Walther Aas om ham sommeren 1990.