| Vladimir Nabokov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. apr. 1899 St. Petersburg (Guvernementet Sankt Petersburg, Det russiske keiserdømmet)[1] | ||
| Død | 2. juli 1977[2][3][4][5] (78 år) Montreux[6] | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, lyriker, skribent,[7] zoolog, oversetter, dramatiker, selvbiograf, manusforfatter, lepidopterist, universitetslærer, litteraturkritiker, journalist, science fiction-forfatter, sjakkomponist, sjakkspiller, litteraturviter,[8] entomolog,[8] litterat[9] | ||
| Utdannet ved | Trinity College (–1922) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: russisk litteratur, iktyologi, fransk litteratur) University of Cambridge[10] | ||
| Ektefelle | Vera Nabokova (1925–1977)[11] | ||
| Far | Vladimir Dmitrevitsj Nabokov | ||
| Mor | Yelena Rukavishnikova[12] | ||
| Søsken | Sergey Vladimirovich Nabokov Kirill Nabokov Yelena Nabokova | ||
| Barn | Dmitri Nabokov[13] | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet USA (1945–) | ||
| Gravlagt | Cimetière de Clarens | ||
| Morsmål | Russisk | ||
| Språk | Fransk,[14][15] engelsk,[16][14][15] russisk[16][14][15] | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1943)[10] | ||
| Pseudonym | Владимир Сирин | ||
| Periode | Modernisme | ||
| Sjanger | Satire | ||
| Debuterte | 1921 | ||
| Aktive år | 1921–1977 | ||
| Notable verk | The Defense, The Real Life of Sebastian Knight, Lolita, Pale Fire, Speak, Memory | ||
| Nettsted | https://www.vladimir-nabokov.org | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Vladimir Vladimirovitsj Nabokov (russisk: Владимир Владимирович Набоков; født 10. apriljul./ 22. april 1899greg. i St. Petersburg i Russland, død 2. juli 1977 i Montreux i Sveits) var en russiskfødt amerikansk forfatter, dramatiker, lyriker og entomolog. Han regnes blant de fremste romanforfattere i det tjuende århundre,[trenger referanse] og er mest kjent for romanen Lolita fra 1955.
Han ble født inn i en velstående St. Petersburg-familie av lavere adel. Han var den eldste av fem barn av den liberale advokat, statsmann og journalist Vladimir Nabokov og hans hustru Jelena Ivanovna født Rukavisjnikova. Komponisten Nicolas Nabokov var en fetter.
Han tilbragte barndom og ungdom i St. Petersburg og ved landgodset Vyra nær Siverskaja, sør for byen. Nabokov betrakter i memoarene sin barndom som «perfekt» og som bemerkeseverdig.[trenger referanse] Familien talte russisk, engelsk og fransk i hjemmet, og Vladimir var trespråklig fra ung alder. Faktisk ergret det hans patriotiske far at gutten kunne lese og skrive engelsk før han kunne det på russisk.[trenger referanse]
Familien var russisk-ortodoks, men ikke særlig religiøst sinnet. I 1916 arvet Nabokov godset Rozjdestveno, ved siden av Vyra, fra sin onkel Vasilij Ivanovitsj Rukavisjnikov, men mistet det som følge av oktoberrevolusjonen det påfølgende år.
Etter februarrevolusjonen i 1917 ble Nabokovs far en sekretær i den provisoriske regjering. Etter oktoberrevolusjonen måtte familien flykte til Krimhalvøya. De antok at eksilet ikke ville vare lenge. De bodde først på enn venns gods, men flyttet i september 1918 til Livadia - dette var under den kortvarige ukrainske republikks tid. Nabokovs far ble justisminister i regionalregjeringen på Krim.
De den tyske hær trakk seg tilbake i november 1918 og den hvite hær led nederlag tidlig 1919 ble det nødvendig for familien å bryte opp på nytt.
I 1919 dro familien utenlands. Vladimir tok litteraturutdannelse i England. I perioden 1922–37 bodde han i Berlin, hvor han debuterte som poet og skrev bøker på russisk, før han sammen med familien flyktet til Frankrike i 1937 og videre til USA i 1940. Nabokov ble amerikansk statsborger i 1945.
Han var professor i slavisk litteratur ved Cornell University i New York fra 1948 til han i 1958 bosatte seg i Sveits.
Han giftet seg med Véra Evsejevna Slonim i 1924. Sammen hadde de sønnen Dmitri.
Vladimir Nabokov døde i Montreux i Sveits.
Sine første romaner skrev Nabokov på russisk. Blant disse er for eksempel Защита Лужина (Tsjasjrsjita lozjina, 1930) og Дар (Dar, 1938).
Senere gikk han over til engelsk, i 1940-årene, og bemerket seg ved sitt elegante og rike språk. Han skrev da romaner som Lolita (1955) og Pale Fire (1962). Lolita er Nabokovs mest kjente roman og den ble en skandalesuksess da den kom.
Han deltok selv i oversettelsen av sine bøker mellom russisk og engelsk. I løpet av 1960-årene var alle de russiske romanene og de fleste fortellingene oversatt. Foruten norsk er hans verker utgitt på blant annet fransk, tysk og italiensk.
Nabokov har sagt at han betraktet sina romaner som sjakkproblem.[trenger referanse] De fleste av hans romaner er også krevende med mange innfallsvinkler som kan gjøre det nødvendig å lese flere ganger.[trenger referanse] Pale Fire er for eksempel et større dikt om 999 rader skrevet av en forfatter som nettopp var blitt myrdet. En venn av denne, som viser seg være en konge i eksil, har så utgitt diktene med et omfattende noteapparat som setter leserens oppmerksomhet på prøve.
Foruten romaner har Nabokov også skrevet et drøyt sekstitall noveller, de fleste opprinnelig på russisk.
Nabokov ble første gang nominert til nobelprisen i litteratur i 1963, men hans utpreget virtuose stilkunst og den moralsk kontroversielle romanen Lolita skadet hans muligheter til å bli tildelt prisen.[17]
Nabokov var sommerfuglsamler (lepidopterist), noe han også alluderte til i sitt Lolita-manuskript.
Han var en ledende ekspert på gruppen blåvinger (Polyommatinae), beskrev mange nye arter og flere nye slekter i denne gruppen og gjorde grunnleggende arbeide på betydningen av kjønnsorganene i klassifikasjonen av sommerfugler.
Nabokov donerte sine papirer til det amerikanske kongressbiblioteket – blant mye annet det upubliserte skuespillet Tragedija gospodina Morna fra 1926 (The Tragedy of Mr. Morn).
Stykkene merket * ble i 1984 utgitt som The Man from the USSR, and Other Plays (with Two Essays on the Drama), oversettelse og forord ved sønnen Dmitri Nabokov