«Vivo cantando» | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
singel med Salomé (María Rosa Marco) | ||||||
Album | Vivo cantando | |||||
B-side | «Amigos, amigos» | |||||
Format | 7″ vinyl | |||||
Utgitt | 1969 | |||||
Innspilt | 1969 | |||||
Sjanger | pop, slager | |||||
Språk | spansk | |||||
Plateselskap | Belter[1] | |||||
Låtskriver(e) | Maria José de Cerato Aniano Alcalde | |||||
Plassering(er) | ||||||
Ikke på VG-lista Vinner av Eurovision Song Contest 1969 (sammen med «Boom Bang-a-Bang», «De troubadour» og «Un jour, un enfant»)[2] | ||||||
Eurovision Song Contest- kronologi | ||||||
|
«Vivo cantando» (norsk oversettelse: jeg lever syngende) er en spansk popsang som vant Eurovision Song Contest 1969 for Spania. Sangen fremføres av Salomé og er skrevet av Maria José de Cerato og Aniano Alcalde. Dette var Spanias andre seier i konkurransen, men «Vivo cantando» delte seieren med tre andre land, siden det ikke var noen regler som hindret en deling av seieren.[3] Per 2018 er dette fremdeles Spanias siste seier i Eurovision Song Contest.
Salomé var håndplukket av den spanske kringkasteren til å representere landet på hjemmebane i Eurovision Song Contest 1969. I den nasjonale finalen på Mallorca vant «Vivo cantando» en overlegen seier og ble Spanias bidrag til den internasjonale finalen. Sangen er et sprudlende uptempo-nummer, og Salomé fremførte den sammen med tre mannlige støttevokalister.
I Eurovision Song Contest i Madrid 29. mars var «Vivo cantando» det tredje bidraget ut på scenen av til sammen 16 deltakere. I avstemningen fikk den 18 poeng – like mange som Storbritannias «Boom Bang-a-Bang» med Lulu, Nederlands «De troubadour» med Lenny Kuhr og Frankrikes «Un jour, un enfant» med Frida Boccara. Det var imidlertid ingen regler som sa at det bare skulle være én vinner. Dermed ble alle fire landene erklært som vinnere, for første – og eneste – gang i historien. Året etter ble reglene endret, slik at det bare kan være ett land som vinner Eurovision Song Contest. «Vivo cantando» fikk ett av ti mulige poeng fra den norske juryen, noe som betyr at én av de ti norske dommerne hadde sangen som sin favoritt.[4]
Seieren var Spanias andre, og den andre på rad. Dette er også Spanias hittil siste seier i Eurovision Song Contest.
«Vivo cantando» er en kvikk og lystig poplåt, der sangeren forteller sin kjære om alle de positive endringene han har brakt med seg inn i livet hennes. Blant annet lever hun nå livet sitt syngende.[5]
I finalen hadde Salomé med seg tre mannlige støttevokalister, og hun stilte i en ikonisk turkis buksedress, kreert av den spanske klesdesigneren Manuel Pertegaz.[6] Antrekket var dekket av porselenslignende perler som beveget på seg når Salomé danset.[7] Dansingen hennes ble også lagt merke til, siden dette brøt med tradisjonene i Eurovision Song Contest om at artisten helst skulle stå stille og fremføre melodien. Flere andre artister, blant annet britiske Lulu og irske Muriel Day, brøt også dansetradisjonen dette året, uten at det fikk noen konsekvenser.
Salomé spilte inn sangen på seks språk: spansk, katalansk («Canto i vull viure»), baskisk («Kantari bizi naiz»), engelsk («The Feeling of Love»), fransk («Alors je chante») og italiensk («Vivo cantando»).
«Vivo cantando» ble etterfulgt av Julio Iglesias med «Gwendolyne» i Eurovision Song Contest 1970.
Liste (1969) | Høyeste plassering |
Uker på listen |
Debutdato |
---|---|---|---|
Spania (SER)[8] | 1 | 11 | 26. mars 1969 |
Utmerkelser og prestasjoner | ||
---|---|---|
Forgjenger : «La, la, la» med Massiel
|
Vinner av Eurovision Song Contest – delt med: «Boom Bang-a-Bang» med Lulu «De troubadour» med Lenny Kuhr «Un jour, un enfant» med Frida Boccara 1969 |
Etterfølger : «All Kinds of Everything» med Dana |
Forgjenger: «La, la, la» med Massiel |
Spanias bidrag i Eurovision Song Contest (1969)
|
Etterfølger: «Gwendolyne» med Julio Iglesias |