Utlendingsloven regulerer utlendingers adgang og opphold i Norge. Loven gir blant annet bestemmelser om visum (innreisetillatelse), bortvisning (utreisepålegg), utvisning (innreiseforbud), oppholdsgrunnlag (studier, arbeid, vern mot forfølgelse, med videre), arbeidstillatelse og bosettingstitllaelse.
Utlendingsloven av 1988 ble avløst av en ny utlendingslov fra 2008, i kraft fra 1. januar 2010. Loven har bestemmelser om utlendingers adgang til riket så vel som for opphold. Loven definerer enhver som ikke er norsk statsborger som utlending.
Viktige begrepsendringer i gjeldende lov (i kraft fra 1. januar 2010)
Oppholdstillatelse
Begrepet oppholdstillatelse erstatter oppholds- og arbeidstillatelse. I utgangspunktet skal oppholdstillatelse gi rett til å arbeide i Norge, men i noen tilfeller vil det bli presisert at oppholdstillatelsen ikke gir rett til arbeid eller inneholde visse begrensninger i forhold til arbeid. Begrepet arbeidstillatelse faller bort.
Permanent oppholdstillatelse
Permanent oppholdstillatelse gir rett til varig opphold og arbeid i Norge og er et begrep som erstatter det tidligere bosettingstillatelse. Slik tillatelse kan gis etter minst tre års sammenhengende, tillatt opphold i Norge.
Fra asyl til beskyttelse
I dagens lov er begrepet asyl erstattet med beskyttelse for å gjenspeile det internasjonale begrepet i flyktningretten; protection. Etter den nye loven vil flere av dem som for første gang får innvilget beskyttelse få status som flyktninger. Både personer som etter loven får asyl og personer som får vern mot retur, får beskyttelse når UDI har fattet vedtak etter 1. januar 2010. Gruppene som tidligere fikk ulik status vil begge få status som flyktninger, og dermed får de også de rettighetene dette innebærer.
