Uorganiske forbindelser omfatter svært mange ulike forbindelser: *A: Diboran har Tresenter to-elektronbindingng. *B: Cesiumklorid har en arketypisk krystallstruktur. *C: Fp2 er et organometallisk kompleks. *D: Silikon's anvendelse varierer fra brystimplantat til Silly Putty. *E: Grubbs' katalysator vant Nobelprisen i kjemi 2005 for Robert H. Grubbs. *F:Zeolitter er anvendelige som molekylfilter. *G: Kobber(II)acetat overrasket Teoretisk kjemi med sin diamagnetisme.
Uorganisk kjemi er læren om all kjemi som ikke omhandler organiske molekyler. Organiske molekyler er alle molekyler som inneholder grunnstoffetkarbon, med noen få unntak: karbonmonoksid (CO), karbondioksid (CO2), karbonsyre (H2CO3) og karbonationets salter. Skillet er egentlig ikke nødvendig for annet enn kategorisering, da alle de samme fysiske prinsipper gjelder for begge delene av kjemien, og begge fagene bruker de samme hovedteorier.
Den enkleste typen uorganisk reaksjon er dobbelbyttereaksjon. I redoksreaksjoner får oksidanten lavere oksidasjonstrinn og reduktanten øker tilsvarende.
Når en reaktant inneholder hydrogenatomer, kan reaksjon skje ved bytte av protoner i syre-base reaksjoner. En mer generell definisjon er at stoffer som kan ta opp elektronpar, kalles Lewis-syre; stoffer som kan avgi elektronpar kalles Lewis-base.
Uorganiske forbindelser finnes i naturen som mineraler. Jord kan inneholde jernsulfid som pyritt eller kalsiumsulfat som gips. Uorganiske forbindelser finnes også som biomolekyler: som elektrolytter (natriumklorid), i energilager (ATP) eller i kroppens byggesteiner (polyfosfat ryggrad i DNA).
Første viktige kunstige uorganiske forbindelse var ammoniumnitritt for gjødsel ved Haber prosessen. Uorganiske forbindelser fremstilles til katalysatorer som vanadium(V)oksid og titanium(III)klorid, eller som reagenser i organisk kjemi som litiumaluminiumhydrid.
Eldre metoder omfattet bulkanalyse som elektrisk ledningsevne i løsning, smeltepunkt, løselighet og surhet. Med oppdagelsen av Kvantemekanikk og bedre electronisk utstyr er nye analysemetoder introdusert:
Ultrafiolett-synlig spektroskopi: Dette har vært et viktig verktøy siden mange uorganiske har sterke farger.
NMR spektroskopi: Ved siden av 1H og 13C mange andre "gode" NMR kjerner (e.g. 11B, 19F, 31P og 195Pt) gir viktig informasjon om stoffegenskaper og struktur. Også NMR of paramagnetiske forbindelser kan resultere i viktig strukturinformasjon. Proton NMR er også viktig fordi den lette hydrogenkjernen ikke er lett å detektere ved røntgenkrystallografi.