Tommy Tee
Tommy Tee under Quartfestivalen i 2016
Foto: Tore Sætre
FødtTommy Flåten
18. des. 1971Rediger på Wikidata (52 år)
Grefsen (Oslo)[1]
BeskjeftigelsePlateprodusent, komponist, audioingeniør, rapper, radiovert, DJ Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avT.P. Allstars
UtmerkelserSpellemannprisen i urban (2009) (for: Studio-Time)
Juryens hederspris i Spellemannprisen (2015)
Musikalsk karriere
PseudonymFather Blanco, The Crazy Minister, Tommy Tee
SjangerHiphop
InstrumentSampler, synthesizer, Trommemaskin, vokal
Aktive år1986–
PlateselskapTee Productions
IMDbIMDb
Signatur
Tommy Tees signatur
Tommy Tee på Commons

Tommy Flåten (født 1971), kjent under artistnavnene Tommy Tee og Father Blanco, er en norsk hiphop-DJ, graffitimaler og produsent.

Tommy Tee startet som graffitiartist og b-boy (breakdance). Han ble senere interessert i DJ-ing og begynte deretter å lage mixtapes. Han har vært radio- og klubb-DJ siden 1986.[2]

I 1989 startet Tee Norges første og på det tidspunktet eneste hiphop-magasin, Fat Cap,[2] som senere har blitt et av verdens ledende graffitimagasin med internasjonal distribusjon. Han begynte med musikkproduksjon på slutten av 1980-tallet. Han har senere jobbet som promotør for konserter med Ice Cube, Run DMC, The Fugees, De La Soul, A Tribe Called Quest, 50 Cent og Saigon.

Han startet i 1995 plateselskapet Tee Productions som har gitt ut artistene blant annet Diaz, Warlocks, Opaque, Son of Light og Don Martin.[3] Tee kom ut med sitt første album, Bonds Beats and Beliefs, i 1998. I 2004 kom 2 legender utan penger, et album han lagde sammen med Ken Ring. I 2013 hadde Tommy Tee en hit med Oslo-hyllesten «Nilsen» sammen med Don Martin, noe som førte til at Tee selv også begynte å skrive egne tekster på norsk.

Tommy Tee er også kjent for sitt arbeid med Diaz. De har sammen høstet gode kritikker for sin USA-lansering i 2000. Diaz' album 2050 høstet lovord i det amerikanske musikkmagasinet Billboard. Tommy Tee har sitt eget radioshow på NRK P3, NRS eller National Rap Show som er kanalens lengstlevende program og det eneste som har vært på lufta siden åpningen i 1993.[4]

Han ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2015.[5] Han mottok Gammleng-prisen i klassen rap i 2004, TONOs formidlerpris i 2014 og Spellemannprisen 2009 i klassen hiphop for albumet Studio-Time.[6][7][8] Han har vært nominert til Rockheim Hall of Fame tre ganger (2017, 2019 og 2021),[9] og har vært nominert til Alarmprisen 2001 for Scandalnavia, Spellemannprisen 2005 og Alarmprisen 2006 for Tommy Tycker om mej og til Spellemannprisen 2007 for No Studio No Time – The Wait, alle i klassen for hiphop/rap.[10][11][12][13]

Diskografi

T.P. Allstars i 2016
Foto: Tore Sætre

Album

Mixtapes

EP

Singler

Produksjoner

Litteratur

Referanser

  1. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Det store Tee-selskapet». dagsavisen.no. 6. mai 2016. Besøkt 24. desember 2023. 
  3. ^ «Tommy Tee slipper oppfølger til legendarisk album». 2016-02-09. Besøkt 24. desember 2023. 
  4. ^ P3 20 år 1993 - 2013: http://p3.no/20/aar-1993/#post-1623
  5. ^ «Årets Spellemann - nok en gang en mannepris». aftenposten.no. 30. januar 2016. Besøkt 24. desember 2023. 
  6. ^ «Kulturministeren delte ut pris til Ole Ivars». nrk.no. 8. november 2004. Besøkt 24. desember 2023. 
  7. ^ «Formidler // Tommy Tee». tono.no. Besøkt 24. desember 2023. 
  8. ^ «Disse vant Spellemann». musikknyheter.no. 7. mars 2010. Besøkt 24. desember 2023. 
  9. ^ «Fra Mayhem til Monroes og Dollie på nominasjonslisten til Rockheims æreshall i 10-årsjubileumsåret». samtiden.no. 15. januar 2021. Besøkt 24. desember 2023. 
  10. ^ «Alarm Awards nominasjonene». puls.no. 5. februar 2001. Besøkt 24. desember 2023. 
  11. ^ «Årets Spellemann-nominerte». vg.no. 3. januar 2006. Besøkt 24. desember 2023. 
  12. ^ «De nominerte til alarmprisen 2006». nrk.no. 22. januar 2006. Besøkt 24. desember 2023. 
  13. ^ «Nominert til Spellemann 2008». vg.no. 3. januar 2008. Besøkt 24. desember 2023. 

Eksterne lenker

Kategorier