Tadeus Reichstein | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 20. juli 1897[1][2][3][4]![]() Włocławek, Kongress-Polen | ||
Død | 1. aug. 1996[5][4][6][7]![]() Basel, Sveits | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, lege, botaniker, universitetslærer, naturviter ![]() | ||
Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
Ektefelle | Henriette Louise Quarles van Ufford[8] | ||
Nasjonalitet | Polsk | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society
American Academy of Arts and Sciences Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det polske vitenskapsakademi[9] National Academy of Sciences (1952–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Royal Academy of Medicine of Belgium | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1950) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Basel | ||
Kjent for | Kortison | ||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1950 |
Tadeus Reichstein (født 20. juli 1897 i Włocławek i Kongress-Polen, død 1. august 1996 i Basel i Sveits) var en polsk-født sveitsisk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950 sammen med Edward Calvin Kendall og Philip Showalter Hench, for oppdagelsen av binyrebarkens hormoner, deres struktur og biologiske virkninger.[10]
Under sitt arbeid i Zürich lykkes Reichstein i 1933, uavhengig av Norman Haworth og hans samarbeidspartnere i Storbritannia, med å syntetisere vitamin C (askorbinsyre) i det som nå kalles reichsteinprosessen.
De viktigste industrielle prosessene for kunstig syntese av vitamin C bærer fremdeles hans navn. På tidspunktet for sin død var Reichstein den lengstlevende nobelprisvinneren, men denne rekorden ble passert av Rita Levi-Montalcini i 2008.[trenger referanse]