Svein Erik Brodal
Svein Erik Brodal i 1967 Delphin, Rigmor Dahl / Oslo Museum
Født		21. feb. 1939^[1] (85 år) Østre Toten^[2]
Beskjeftigelse		Skuespiller, skribent, filmregissør
Embete		Vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1997–2001, Oslo valgdistrikt, 1997–2001)
Ektefelle		Gudrun Waadeland (1971–)^[1]
Parti		Arbeiderpartiet
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Brobyggerprisen (1989)
Aktive år		1961 –
IMDb		IMDb
Svein Erik Brodal på Commons

Svein Erik Brodal (født 21. februar 1939 på Østre Toten) er en norsk skuespiller, teaterinstruktør og forfatter. Han er utdannet ved Statens Teaterskole og er cand. mag. med fagene teatervitenskap, kunsthistorie og idéhistorie.

Svein Erik Brodal var i mange år sjef for Det Norske Teatret. Han har utgitt både lyrikk, dramatikk, teater-essays og humoristiske fortellinger. Gjennombruddet kom med en Shakespeare-rolle i 1967 der han spilte hovedrollen. VG omtalte ham da som «Hamlet fra Toten». I årene 1967 til 1969 gjorde han, hans kone, Gudrun Waadeland, med flere biscenen til Edderkoppen på St. Olavs Plass, Bikuben, til samlingssted for ny norsk dramatikk. Store deler av kretsen rundt tidsskriftet «Profil» ble invitert til å bidra, og det kom bidrag fra både Olav Angell, Espen Haavardsholm, Tor Obrestad, Dag Solstad, Einar Økland og Georg Johannesen. De oppnådde atskillig oppmerksomhet da Georg Johannesens Kassandra ble anmeldt for blasfemi (Bø 2019:32).

Han var gift med skuespilleren Gudrun Waadeland (1937-2020).

Arbeide og karriere

[rediger | rediger kilde]

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]

1961 – 62: Fjernsynsteatret: Spilte Harald i Den store barnedåpen av Oskar Braaten.
1962: Det norske teatret: Tittelroller som Hamlet og Brand, Paulus Hove i Læraren av Arne Garborg, feltpresten i Mor Courage og barna hennes av Bertolt Brecht.
- 1967: Instruktør.
- 1970 – 75 og 1976 – 79: Kunstnerisk rådgiver.
- 1975 – 76 og 1979 – 90: Teatersjef. Satset stort på norsk og nyere utenlandsk dramatikk.
- 1987: Startet dramaverksted. Kejser og Galilæer av Henrik Ibsen første gang oppført i sin helhet. Satset også stort på musikaler: Cats, Les Misérables, Piaf og flere. Mange turnéer.
1967 – 70: Ledet teatersenteret Bikuben sammen med Gudrun Waadeland.
1972: Leste inn Snekker Andersen og julenissen av Alf Prøysen (sendes hver julaften som fjernsynsopplesning i NRK).
1974: Debuterte som forfatter: Flere diktsamlinger og biografier, blant annet om Tordis Maurstad.
Fra 1990: Driver Henrik Ibsens Salong (salongteater) sammen med Gudrun Waadeland.
I 2011 hadde han rollen som Toralf Lycke i Hotel Cæsar, faren til Arnfinn Lycke (spilt av Nils Vogt).
Eget kirkespill, Je og Gud, spiller i kirker over hele landet sammen med Gudrun Waadeland.
Sentral kraft bak prosjektteatret Toten teater.

Trivia

[rediger | rediger kilde]

Svein Erik Brodal har i tillegg hatt en rekke styreverv.
Sammen med sin hustru Gudrun har han i 30 år holdt ukentlige Lunsj & Lyrikk-treff som samler et lydhørt publikum.
Spilte stemmen til karakteren Mulle Mekk i de to siste spillene i serien.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Prolog midt i livet, lyrikk (1974)
Til saman: Meir enn kjærleik, roman, Noregs Boklag (1976)
Spegling, lyrikk, Noregs Boklag (1978)
Syn på teater, sakprosa (1979)
Tordis Maurstad, biografier og memoarer, Samlaget (1981)
Hår får vara for hår for er. Stuttprosa frå Toten, prosa, Noregs Boklag (1981)
Høre heme enstann, dramatikk, Tiden (1992)
Syn på teater:artiklar, talar, essay 1980-2001. II, essays, Kolofon Forlag (2009)
Både det eine og det ændre, Kolofon Forlag (2011)
Linjer i blues, lyrikk, Kolofon Forlag (2014)