Steking, eller steiking, er en tilberedningsmåte for matretter og bakverk med varme med høy temperatur. Steking skiller seg fra koking ved at det oftest brukes langt høyere temperatur.

Effekter av steking

[rediger | rediger kilde]

Ved steking kan man oppnå flere effekter:

Historisk

[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig foregikk steking over åpen flamme på bål og råvaren ble stukket inn på spidd. Tidlig stekte man også ved å varme stener med åpen flamme og deretter legge råvarer og varme stener sammen.

Ulike metoder

[rediger | rediger kilde]

Steking foregår ved fire hovedprinsipper:

Kombinasjoner forekommer. Ved grilling kan varmen overføres både ved kontakt med en fast overflate (grillrist), varm luft og varmestråling. Ved steking i stekepanne brukes ofte fett for å bedre varmeoverføringen og hindre fastbrenning. Ved bruk av wok har man både en varm fast overflate og olje.

Stekepanner og lignende kan ha et belegg for å hindre eller redusere fastbrenning, for eksempel teflon.

Sautering

[rediger | rediger kilde]

Sautering betegner vanligvis en rask steking i en høyvegget åpen panne, som gjerne er spesialtilpasset formålet. Sautering skjer under relativt høy temperatur (160 til 240 °C), og brukes hovedsakelig til tynt skårne grønnsaker, som holdes i konstant bevegelse i pannen. Pannen er tilsatt fett på forhånd, og det benyttes ikke væske under prosessen.

Risiko ved oversteking

[rediger | rediger kilde]

Steking ved for høy temperatur eller for lang varighet fører til at det kan dannes helsefarlige stoffer som PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), HA (heterosykliske aminer) og akrylamid.[1]

Avgrensning

[rediger | rediger kilde]

Oppvarming i mikrobølgeovn regnes vanligvis ikke som steking, da varmeoverføringen ikke skjer etter noen av de nevnte hovedprinsippene og man typisk ikke oppnår stekeskorpe.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Så farlig er det å spise brent mat». godt.no. 4. november 2022. Besøkt 7. november 2022. 

Se også

[rediger | rediger kilde]