Signet (av lat. signetum) er et stempel til å lage avtrykk, spesielt i voks eller brevlakk. Avtrykkene kalles «segl». Signeter kan ha forskjellige størrelser, og være laget av forskjellige materialer. Et signet har en flate med inngravering som brukes til å lage avtrykk. Signeter kan forøvrig ha mindre eller større håndtak, være en ring (signetring), henge i et kjede, være en slipt sten eller annet.

Tidligere hadde signeter og segl rettslig betydning, men i dag er de mest til pynt. Signetet hadde sin største betydning før skrivekunsten ble utbredt. Før det, var det vanlig at også øvrighetspersoner ikke kunne skrive navnet sitt på dokumenter og annet. Skikken i middelalderen var at et signet skulle bli ødelagt når eieren døde. Bønder utpekt som lagrettemenn hadde plikt til å ha signeter for å kunne sette seglavtrykk på dokumenter.

De kongelige signetene var særlig viktige i middelalderen og noe senere. Avtrykk av kongelige signeter ble satt på dokumenter for å vise at dokumentene var utstedt med kongelige myndighet og at dokumentene var ekte. Ofte var det andre enn kongen personlig som fikk myndighet til å bruke signetet på hans vegne.

Signetavtrykk finnes fra stort sett alle samfunnsklasser som har etterlatt seg dokumenter, og fra alle land i Europa.

Antikkens, Midtøstens, og asiatiske lands signeter skiller seg på flere måter fra de europeiske signetene.

• Hans Cappelen: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift bind 9 nr 88, København 2003, side 354-365
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikkel: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) som omtaler seglstamper og signeter
• Anders Bjønnes: «Grunnlovens besegling i en historisk kontekst», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 446-451