Setesdalsbunaden er en bunad som fra gammelt av ble brukt i Bykle, Valle og Bygland, de tre øverste kommunene i Setesdal i Aust-Agder. Setesdal er et av de få områdene i landet der det har vært en ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. I dag er bunaden et festplagg, men det levde i 2006 fortsatt personer som har brukt drakten både til hverdag og fest.[1]
,_1894.jpg)
.jpg)
Kvinnebunaden, også kjent som stakkane i Setesdal, består av ei hvit skjorte med blonder (kniplinger eller nupereller) på krage og ermer, to stakker i vadmel: en hvit understakk («kvitstakk») til daglig bruk og en svart overstakk som brukes når det er kaldt, og til fest- og kirkebruk. Til bunaden hører en stor og en mindre sølje, halsknapper og ermeknapper av sølv. Kvitstakken kan ha en sølvlås i linningen. Stakkan er utstyrt med to belter, hvert til sitt bruk: et vevet belte med sølvhekter til festbruk og et svart lærbelte med oval eller firkantet spenne som kan brukes både til hverdag og fest.
Hodeplagg hører til bunaden, og i motsetning til mange andre draktområder er hodeplagget likt for ugifte og gifte kvinner.[2] Hodeplagget er todelt; først knyttes et bånd som kalles typleband rundt hodet.[2] Utenpå knyttes et svart tørkle, som kan ha dekor av en trykt, flerfarget rosebord. Tørkleet skal være kantet med silkefrynser, som kalles befs.[2] Tidligere var det mange som brukte et hvitt tørkle utendørs om sommeren, og innendørs om vinteren.[2] Silketørklær har også vært brukt til fest.[2]
Bruder pyntes med et spesielt hodeplagg kalt brudelad, eller med brudekrone.
