Russisk arkeologi begynner under det russiske keiserdømmet på 1850-tallet og blir sovjetisk arkeologi tidlig i det 20. århundre. Tidsskriftet Sovetskaya Arkheologiia blir publisert fra 1957.

Arkeologer

• Aleksej Uvarov (1825)-(1884)
• Dmitrij Samokvasov (1843)-(1911)
• Dmitrij Nikolajevitsj Anutsjin (1843)-(1923)
• Nikodim Kondakov (1844)-(1925)
• Fjodor Uspenskij (1845)-(1928)
• Nikolaj Veselovskij (1848)-(1918)
• Vasilij Gorodtsov (1860)-(1945)
• Boris Farmakovskij (1870)-(1928)
• Michael Rostovtzeff (1870)-(1952)
• Sergei Rudenko (1885)-(1969)
• Mikhail Artamonov (1898)-(1972)
• Boris Grakov (1899)-(1970)
• Vasilij Abajev (1900)-(2001)
• Artemij Artsikhovskij (1902)-(1978)
• Mikhail Mikhaylovitsj Gerasimov (1907)-(1970)
• Aleksej Okladnikov (1908)-(1981)
• Boris Piotrovskij (1908)-(1990)
• Boris Rybakov (1908)-(2001)
• Boris Marshak (1933)-(2006)

nålevende

• Viktor Sarianidi (født 1929)
• Valentin Janin (født 1929)
• Dmitrij Machinskij (født 1937)
• Natalia Polosmak (født 1956)

Funnsteder

For mer informasjon se Kurgan-hypotesen og eurasiske nomader

Hovedkulturer og funnsteder i innen russisk arkeologi:

• Khvalynsk kultur (æneolitikum (kobberalderen)
• Novotitorovkakulturen (tidlig bronsealder)
• Maikopkulturen (tidlig bronsealder)
  • Maikop kurgan
• Afanasjevokulturen (tidlig bronsealder)
• Abashevo kultur (bronsealder)
• Andronovokulturen (midlere til sein bronsealder)
  • Arkaim
  • Sintasjta
• Tanais (Sein bronsealder til jernalder)
• Pazyrykkulturen (jernalder)
• Tmutorokan
• Staraja Ladoga (vikingtiden)
• Sarkel (9. århundre)

Litteratur

• G. Trigger, A History of Archaeological Thought, McGill University, Montréal, pp. 327ff.
• Mikhail Miller, Archaeology in the U.S.S.R, New York (1956).

Se også

• Arkeologihistorie
• Russlands historie
• Sentral-Asias historie
• Skytia
• Kurgan-hypotesen