Rur | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Balanidae Leach, 1817 | |||
Populærnavn | |||
rur | |||
Hører til | |||
krepsdyr, leddyr, protostomier | |||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 1220[trenger referanse] | ||
Habitat: | hav, langs kysten | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
|
Rur (familien Balanidae), også kalt vinkende engler,[1] er gruppe små krepsdyr. De lever i kjegleformede, hvite skall av kalk som sitter fast på steiner og andre harde flater i tidevannssonen og ned til dyphavet. Det er beskrevet rundt 1220 arter, og de forekommer i alle hav over hele verden. Rur er blant de vanligste dyrene langs norskekysten.[2]
Rur tilhører underklassen rankeføttinger (rankefotinger, Cirripedia). Som alle andre rankeføttinger, er rur hermafroditt (tvekjønnet). Dyret parer seg ved å stikke ut penis gjennom åpningen i skallet og befrukter andre individer. Rurens larver er frittsvømmende. Larvene begynner som nauplius og dyreplankton, og gjennomgår flere stadier før de slår seg ned på et fast levested og utvikler seg til voksne individer. Larvene tiltrekkes av stoffer som de voksne individene utskiller, og dette gjør at larvene havner på passende levesteder.
Den voksne ruren lever på steiner, skipsskrog, skjell, krabber, brygger og lignende. Når den først har satt seg fast, kan den ikke røre på seg mer enn noen få millimeter. Åpningen i skallet kan lukkes med to små kalkplater, slik at ruren kan holde vannet inne i skallet og unngå å tørke ut dersom den skulle bli tørrlagt. Rur lever av plankton, som den fanger ved hjelp av føtter (bøyelige tråder). Føttene brukes også for å tilføre friskt, oksygenrikt vann.
Rur danner et bredt, lyst belte fastvokst til fjellet.[2] De kan tåle lange perioder med tørrlegging og med innfrysing i is om vinteren.[2] Andre arter lever på dypere vann, og noen arter av rur opptrer som groeorganismer på skip og hvaler.[2] Rur kan forårsake korrosjon når den sitter på skipsskrog.
Blant de mange artene er: