Per Haave | |||
---|---|---|---|
Født | 16. okt. 1958 (65 år) | ||
Beskjeftigelse | Historiker | ||
Nasjonalitet | Norge |
Per Haave (født 16. oktober 1958, død 18. januar 2024) var en norsk historiker. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 2011.[1]
Haave har blant annet skrevet om norsk helsevesens historie, om sterilisering og rasehygiene, om storsamfunnets behandling av romanifolket og om norsk psykiatri. Rapporten «Sterilisering av tatere 1934-1977» er et standardverk på sitt felt. Han utvidet senere perspektivet til å omfatte storsamfunnets behandling av taterne/romanifolket. Et annet hovedverk er boken om Sanderud sykehus og norsk psykiatris historie. Et tredje hovedfelt for hans forskning var den medisinske profesjonen. Han var tilknyttet Legeforskningsinstituttet 2000–2004 og arbeidet blant annet med boken «I medisinens sentrum: Den norske legeforening og spesialistregimet gjennom hundre år» som er en oversikt over utdanning og godkjenning av legespesialister i Norge fra tidlig 1900-tall frem til 2011.[2]
Fra 2011 var Haave statsstipendiat og forsker ved Seksjon for medisinsk antropologi og medisinsk historie ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.