En molo er et byggverk i sjøen til vern mot bølger og uvær. Dette vernet gir ly og havn for båter og kaier. De fleste moloer er landfaste i den ene enden og går i en kurve ut fra land, slik at enden går tilnærmet parallelt med landsiden. Det kan også være to moloer som går ut fra land, der den ene går lenger ut og forbi den andre, noe som gir et skjermet innløp. Det finnes også moloer som ikke er landfaste.
Mange moloer er bygd i en kurve, dette for å unngå at de enkelte bølgene slår til langs hele moloen samtidig, for å unngå skader på moloen. Noen moloer er utstyrt med brystvern, fortøyningsringer og leidere.
Bølgebrytere i form av en mur, steinfylling eller liknende som danner en kunstig beskyttet havn, er blant annet kjent hos fønikerne, navigasjonens fedre. Mest kjent av deres bølgebryterhavner er Tyrus (Sur) og Karthago. Grekerne dro nytte av sine mange naturlige havner, men romerne bygde en rekke bølgebryterhavner, blant annet i Ostia.
