Kulturminnevern er det arbeidet som utføres for å verne kulturminnene. Ordet brukes også som et samlebegrep om de offentlige instanser og de frivillige organisasjoner som arbeider med kulturminnevern.
Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne har så stor verneverdi at det bør vernes og bevares. De fleste verneverdige eller bevaringsverdige kulturminner er ikke formelt vernet, men tas allikevel vare på fordi de oppfattes som verdifulle.[1]
De mest verneverdige kulturminnene er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kulturminner av nasjonal verdi er enten automatisk fredet eller vedtaksfredet etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som vurderer vern av slike kulturminner. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kan bygninger eller miljøer reguleres som hensynssone bevaring.
En annen måte å signalisere verneverdi på er listeføringer. Eksempler på slike lister er Byantikvaren i Oslos «gule liste», Riksantikvarens fartøyvernliste, landsverneplaner eller listen over statens kulturhistoriske eiendommer.[2]