Knut Buen
Født31. okt. 1948[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Kongsberg
BeskjeftigelseMusiker, felespiller, komponist Rediger på Wikidata
FarAnders A. Buen[1]
MorMargit Buen[1]
SøskenHauk Buen[1]
Kari Buen
Agnes Buen Garnås[1]
BarnIngebjørg Buen[2]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserTelemark fylkeskommunes kulturpris (1986)
Hilmarprisen (2007)
Spellemannprisen i folkemusikk/gammeldans (1992) (sammen med: Hauk Buen)
Spellemannprisen i folkemusikk/gammeldans (1994) (sammen med: Leif Rygg, Kåre Nordstoga)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden[3]
Musikalsk karriere
InstrumentFiolin, fele
IMDbIMDb

Knut Buen (født 31. oktober 1948[4] i Jondalen i Gransherad, nå i Kongsberg) er en norsk folkemusiker, hardingfelespiller, komponist, folkeminnesamler, skribent, rosemaler, gårdbruker og forretningsmann. Han er sønn av spelemannen Anders A. Buen og kvedaren Margit Buen (født Tjønn), og bror av folkemusikerne Hauk Buen og Agnes Buen Garnås og billedhuggeren Kari Buen, og far til skuespillerinnen Ingebjørg Buen.[4][5]

Også bestefaren Asmund J. Buen og tanten Bergit Tjønn var felespillere og komponister. Onkelen John Tjønn var en kjent felemaker og rosemaler. Knut Buen er en av Norges fremste utøvere på hardingfele.[6] Han kalte seg Knut Buen Tjønn etter at han flyttet til tanten i Tuddal, og gikk tilbake til fødenavnet Knut Buen i 1963.[7]

Buen har gjort et allsidig arbeid innenfor folkemusikken og annen folkekultur, og som formidler av denne. Han er spelemann, forfatter, komponist, kåsør, forlegger og impresario. Han har sammen med sine søsken ført familietradisjonen videre. Av moren Margit fikk han overbragt et bredt repertoar av vokal folkemusikk. Buen bodde i Tuddal fra han var fem år gammel og begynte å spille fele ni år gammel. Knut Dahle fra Tinn og Olav Løndal var viktige læremestre.[6] Han vant sin første landskappleik som 16-åring.[7] Han ga ut sin første plate i 1972.[6]

Han har drevet som rosemaler siden slutten av 1960-tallet. Han startet opp kafeteria og kulturbygget Knutepunktet i 1994. Han driver også Buen Kulturverkstad og Tuddal Amfi og Tonehall i sentrum av Tuddal.

Buen ble utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i februar 1999, «for fortjeneste av norsk folkemusikk». Han ble utnevnt til statsstipendiat 1989 og har ellers mottatt en rekke priser, blant annet Telemark fylkes kulturpris i 1986 og to Spellemannpriser.[8] Festskriftet fra 1998 har bidrag av blant annet Erik Bye, Kjell Bækkelund, Arne Nordheim, Hallvard T. Bjørgum og Karsten Isachsen.[7]

Verk

Selv takker jeg folkemusikken. Den har gjort alt for meg, og jeg har gjort noe for den

Knut Buen, ved mottagelsen av fylkeskulturprisen 1986

Musikk

Et utvalg:

Priser og utmerkelser

Litteratur

Referanser

  1. ^ a b c d e snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Telen, Beate Evensen, «Debut nesten på hjemmebane», utgitt 5. august 2009, besøkt 12. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b «Knut Buen – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 30. april 2017. 
  5. ^ Evensen, Beate (5. august 2009). «Debut nesten på hjemmebane». Telen (norsk). Besøkt 30. desember 2022. «Ingebjørg Buen spiller Mannslagarens datter Jårån, som er nært knyttet til faren. Hennes kamp for faren vises i spelet. I virkeligheten er Ingebjørg datter av Knut Buen, som nylig var å se i Marispelet ved Rjukanfossen.» 
  6. ^ a b c «Knut Buen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 30. april 2017. 
  7. ^ a b c d Mellom hjertets slag og felas drag: festskrift til Knut Buen. [Skien]: Telemarksavisa. 1998. ISBN 8299372429. 
  8. ^ «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 31. desember 2018. 
  9. ^ Aksdal, Bjørn (28. september 2014). «Knut Buen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 20. januar 2019. 
  10. ^ «Kulturprisvinner: – Det forundrer meg at mange ikke kjenner til ordet Hardingfele». nrk.no. 5. juli 2017. Besøkt 7. juli 2017. 

Eksterne lenker

Kategorier