Knut Berg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 4. aug. 1925[1]![]() Oslo | ||
Død | 29. nov. 2007[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Kunsthistoriker ![]() | ||
Far | Arno Berg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (2008–) (Oslo)[2] |
Knut Berg (født 4. august 1925 i Oslo, død 29. november 2007 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker som er mest kjent for sitt arbeid som direktør for Nasjonalgalleriet, hvor han begynte som konservator i kobberstikk- og håndtegningssamlingen i 1965 og avanserte til leder for institusjonen fra 1973 til 1995. Han etterfulgte Sigurd Willoch og Jens Thiis i stillingen. Selv om han la ned et stort arbeid for å få større lokaler til Nasjonalgalleriet, gikk han av med pensjon før det var en realitet. Men han realiserte tanken om å skille ut Museet for Samtidskunst fra resten av Nasjonalgalleriet.
Knut Berg var sønn av Arno Berg, den første byantikvar i Oslo. Som sin far ble også Knut Berg engasjert i Selskapet for Oslo Bys Vel, hvor han var styremedlem fra 1972 og styreleder i perioden 1981 til 1985. Farens engasjement ble ført videre til sønnen, som var styreleder i «Stiftelsen Militærhospitalet» i 26 år. Da faren ikke lyktes i å få fredet Empirekvartalet i Oslo, førte sønnen kampen videre for i alle fall å få reddet noe. Laftebygningen Militærhospitalet var blitt demontert i 1963, men ble gjenreist på Grev Wedels plass i 1983. I 1987 ble den fredet og tildelt Europa Nostras medalje for fremragende antikvarisk innsats.
Knut Berg var medlem av Det norske vitenskapsakademi og Kommandør av St. Olavs Orden.