Kirkebranner i Norge har forekommet siden middelalderen. Trekirker har vært særlig utsatt, og branner har bidratt til at bare 28 av trolig over 1000 (kanskje 2000) stavkirker er bevart. Kirkebranner har vært forårsaket av lynnedslag, uforsiktighet med ild, ildspåsettelser, brenning under krig eller spredning fra andre bygninger i forbindelse med bybranner – siden ca. 1900 også feil ved elektriske anlegg. I årene 1992–1996 (i mindre grad også senere) ble en rekke kirker påtent av ungdom som iallfall i noen tilfeller var tilknyttet ekstreme miljøer. Et av disse var frontet av Varg Vikernes, som senere ble dømt for drap og for å ha stiftet tre kirkebranner. En del kirker i Norge har nå automatiske brannslukkingsanlegg og overvåkingssystemer. Men ennå i 2011 uttalte brannsjef Guttorm Liebe i Skien bekymring fordi bare 5 av 76 kirker i Telemark hadde sprinkleranlegg.^[1] I 2009 manglet sprinkleranlegg i to av tre norske kirker.^[2] Noen steder har vaktstyrker – dels frivillige, dels vaktselskaper – patruljert rundt kirkene.^[3]

Statistikk

Note: Listen omfatter bare branner oppført i listen. "Delvis skadet" er bygninger som er omtalt som gjenreist eller reparert, f.eks. branner i Nidarosdomen, og fortsatt oppført med opprinnelig byggeår.

Kirker er særlig utsatt for brann

Av flere årsaker er kirker særlig utsatt for brann, en kirkebrann er ofte svært vanskelig å slukke^[4] – og enkelte kirkebranner har vært blant de mest dødbringende:

• Kirker er meget utsatt for lynnedslag fordi de rager i været og dessuten ligger høyt og fritt. Til tross for lynavledere forekommer fortsatt kirkebranner etter lynnedslag – f.eks. da Heli kirke i Spydeberg brant ned til grunnen i 1996.
• Ved brann høyt oppe i en bygning var det vanskelig eller nærmest umulig å komme til med slukningsmateriell, særlig så lenge en ikke hadde andre slukkemidler enn bøtter med vann eller sand – og kirkene var de høyeste bygningene i gammel tid.
• En kirke representerer en høy konsentrasjon av brennbart materiale; f.eks. var Grue kirke innsatt med anslagsvis 17 tonn tjære i løpet av hundreårene før brannen i 1822. Dermed kan varmeutviklingen bli meget sterk, og den voldsomme varmen bidrog til de mange omkomne. Ved Klarabrannen i Stockholm 1751 var varmen så intens at kirkeklokkene i Klara kyrka smeltet.
• Iallfall i eldre tider fantes de største innendørs forsamlingene av folk i kirkene. Dette kunne føre til katastrofer hvis det brøt ut brann, særlig før en fikk påbud om at alle utgangsdører skulle slå utover. Grue kirke-brannen 1822 er således den mest dødbringende brann i Norge noensinne.
• Innvendig var kirkene gjerne mørke, bl.a. fordi vinduene ofte var forholdsvis små, slik at behovet for belysning var stort. Før elektrisk belysning ble innført, brukte en derfor store mengder vokslys, oljelamper osv. Og om det brennbare inventaret og løsøret tok fyr, hjalp det ikke om kirken var bygget i stein.
• Kirkebranner kan også være farlige for omgivelsene, selv om kirkene ofte ligger et stykke fra nærmeste bebyggelse: Det skyldes at en kirkebrann ofte blir omfattende og voldsom, og at en kirke gjerne rager i høyden. Derfor kan gnister og brennende materialer løftes høyt opp og kan blåse langt av gårde hvis vinden er sterk (og de fleste bybranner har forekommet ved sterk vind). Ved brannen i Chicago 1871 ble således materialer fra en brennende kirke blåst over Chicago-elven og satte fyr på noen staller på nordsiden. Ved Klarabrannen 1751 ble glødende kobberplater fra den brennende Klara kyrka på Norrmalm feid over Riddarfjärden (en arm av Mälaren) i stormen, minst 400 m av gårde – slik at brannen ble spredt over til Södermalm.

Kirkebranner i Norge

I denne oversikten brukes dagens navn på kommuner og fylker. Oversikten er ikke fullstendig.

Eldre kirkebranner

1198

• Mariakirken i Bergen brant etter at baglerne satte fyr på området omkring.

1248

• 11. juni: Mariakirken i Bergen brant i bybrannen.

1328

• Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant.

1432

• Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant.

1451

• Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant (trolig).

1531

• Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant.

1567

• Hamar domkirke i Hedmark ble satt i brann av svenskene under Den nordiske syvårskrig.
• Gausdal kirke i Oppland ble satt i brann av svenskene under Den nordiske syvårskrig.

1599

• Vår Frue kirke i Trondheim i Trøndelag brant.

1600-tallet

1600

• Tylldalen kirke i Tynset i Hedmark, stedets fjerde, brant bare to år gammel. Siden avløst av to nye kirker i tur og orden.

1620

• 17. juli: Stange kirke i Hedmark ble truffet av lynet og brant. Middelalderinventaret gikk tapt, og kirken fikk nytt tårn.

1623

• Nykirken i Bergen brant, men ble raskt satt i stand igjen.

1624

• Hallvardskatedralen og andre kirker brant i bybrannen i Oslo.

1651

• Vår Frue kirke i Trondheim i Trøndelag brant i bybrannen slik at bare murene sto igjen.

1660

• Nykirken i Bergen brant.

1681

• Vår Frue kirke i Trondheim i Trøndelag brant i bybrannen.

1684

• Gjerdrum kirke brant etter lynnedslag.
• 25. desember: Hurum kirke i Buskerud brant så bare murene sto igjen.

1686

• 21. april: Hellig Trefoldigheds kirke, Christianias første domkirke, ble truffet av lynet og brant. Restene ble revet.

1700-tallet

1702

• 19. mai: Tre av Bergens fem hovedkirker brant ved bybrannen.

1703

• Gamle Aker kirke i Oslo.

1705

• Sykkylven kirke ble truffet av lynet og brant ned (sannsynlig år)^[5]

1708

• Vår Frue kirke i Trondheim i Trøndelag brant i bybrannen.
• Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant i bybrannen.

1709

• Dolm kirke på Hitra i Trøndelag brant.

1718

• Hustad kirke i Fræna brant.

1719

• Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant etter lynnedslag.

1722

• Orrestadkirken, en middelalderstavkirke ved prestegården i Øyer i Oppland, ble truffet av lynet og brant. Dagens Øyer kirke ble oppført like i nærheten og innviet i 1725.

1724

• 9. september: Halsa kirke brant. Ny kirke vigslet 5. august 1725.
• 9. september: Kristiansund kirke brant. Ny kirke tatt i bruk året etter.

1748

• Skoger gamle kirke i Drammen.

1754

• 20. juli: Kvenvær gamle kirke (da på Hakkebuøya) i Hitra i Trøndelag ble truffet av lynet og brant ned.

1756

• Nykirken i Bergen brant 23.-24. juli og ble gjenreist på murene.

1762

• Eidsvoll kirke i Akershus brant i påsken.

1765

• 18. august: Egge kirke i Steinkjer i Trøndelag truffet av lynet og brant ned.

1766

• Nærøy kirke brant.
• Ørland kirke brant.

1770

• 28. januar: Åfjord kirke brant ned.
• 28. januar: Nes kirke i Bjugn brant ned etter lynnedslag.

1772

• Dolm kirke på Hitra i Trøndelag brant for andre gang.

1783

• 5. april: Sande kirke i Vestfold brant.
• 27. november: Stangvik kirke og bygningene ved prestegården brant etter lynnedslag.

1799

• Nikolaikirken i Gran i Oppland brant og ble skadet. Den mistet med det et høyt spir som finnes på enkelte gamle malerier.

1800-tallet

1800

• 14. februar: Nykirken i Bergen brant igjen og ble gjenreist på murene.

1801

• Kråkstad kirke i Ski i Akershus truffet av lynet og brant.
• Vardal kirke i Oppland brant etter tordenvær.

1804

• 8. juli: Vang kirke i Hedmark truffet av lynet og brant. Abraham Pihl sørget for bygging av ny kirke, som ble innviet i 1810.

1813

• Mariakirken i Gran i Oppland truffet av lynet og brant. Den ble stående som ruin helt til 1860-tallet.

1815

• 21. juni: Halle kirke i Verdal ble truffet av lynet og brant ned til grunnen. Da var allerede Vinne kirke under oppføring. Denne ble vigslet den 29. juli 1817.^[6]

1818

• Haug kirke i Øvre Eiker i Buskerud truffet av lynet og brant.

1822

• Brannen i Grue kirke i Hedmark, minst 113 omkommer.

1832

• Brann i tårnet i Bud kirke i Fræna i Møre og Romsdal.

1837

• 20. oktober: Stadsbygd kirke brant etter lynnedslag. Ny kirke innviet i 1842.

1841

• 2. juli: Geiranger kirke ble påtent og brant ned til grunnen. Ny kirke sto klar året etter.

1848

• 3. februar: Dolm kirke på Hitra brant for tredje gang.

1854

• 14. februar: Ørland kirke i Trøndelag brant.
• 16. juni: Nes kirke i Akershus ble truffet av lynet og brant. Ny kirke ble oppført på nytt sted.

1861

• 7. mai: Sarpsborg kirke (fra 1859) i Sarpsborg i Østfold brant ned. Ny kirke med gjenbruk av murer innviet i 1863.

1864

• 12. februar: Leka kirke brant ned etter lynnedslag.^[7]

1866

• 12. juli: Bragernes kirke i Drammen gikk med i bybrannen.

1872

• 27. juni: Namsos kirke gikk med i bybrannen.

1873

• 18. februar: Skjerstad kirke i Bodø kommune brant ned til grunnen etter lynnedslag. Ny kirke vigslet 1877.

1875

• 28. november: Øymark kirke i Marker i Østfold brant etter å ha fått installert ovner. Ny kirke ble oppført 50-60 meter unna og innviet i 1879.

1878

• 3. mars: Asker kirke i Asker i Akershus brant, muligens som følge av feil ved varmeovner. Mye av inventaret ble reddet ut.

1883

• Eidsvoll kirke i Eidsvoll i Akershus brant.

1885

• 17. mai: Molde kirke brant ned etter uforsiktig saluttskyting med kanon den 17. mai.^[8]

1896

• Borge kirke, Vestvågøy i Nordland, brant ned til grunnen.

1897

• 26. mai: Levanger med Levanger kirke brant ned.
• 30. mai: Namsos kirke brant ned under bybrannen.

1898

• 11. september: Slagen kirke i Tønsberg i Vestfold brant. Ny kirke innviet i 1901.

1900

• 18. mai: Øyestad kirke i Øyestad i Aust-Agder brant.
• 15. august: Steinkjer kirke gikk tapt i bybrann. Ny kirke vigslet 1902.

1902

• 12. januar: Fiskum (nye) kirke i Øvre Eiker brant.

1903

• 26. januar: Buksnes kirke på Vestvågøy i Nordland ble truffet av lynet og brant.

1904

• 23. januar: Ålesund kirke totalskadet ved bybrannen.
• 13. april: Borgund kirke i Ålesund i Møre og Romsdal påtent og brant.
• 2. juli: Plassen kirke i Trysil i Hedmark ble truffet av lynet og brant ned. Ny kirke ble oppført og innviet i 1907.

1908

• 27. mai: Tune kirke i Østfold brant. Ny kirke innviet i 1910.

1913

• 26. september: Brattvær kirke på Smøla ble truffet av lynet og brant ned. Ny kirke vigslet 1917.

1915

• 15. juli: Aas kirke i Vestre Toten i Oppland ble truffet av lynet og brant ned.

1918

• 23. juni: Frogner gamle kirke i Sørum i Akershus ble truffet av lynet og brant. Bare murene sto igjen.

1920

• 3. februar: Dolm kirke på Hitra i Trøndelag brant for fjerde gang.

1921

• Taket i Søre Elvdal kirke i Engerdal i Hedmark brant som følge av gnister fra en ovn.

1923

• 23. januar: Aure kirke brant etter lynnedslag. Dagens kirke vigslet 24. oktober 1924.

1926

• 16. april: Vikebygd kirke i Vindafjord i Rogaland brant.

1929

• 7. april: Volda kirke fra 1858 brant og med den mye inventar overført fra en tidligere kirke. Ny kirke innviet i 1932.

1930

• 8. desember: Vikebygd kirke i Vindafjord i Rogaland brant.

1933

• 23. juli: Heidal kirke brant ned og med den kirkeinventaret til Jakob Klukstad. Den nye kirken laget som kopi av den gamle.

1934

• Herdla kirke brant så bare murene stod igjen. Gammelt inventar gikk tapt i brannen. Kirken ble gjenoppbygget og tatt i bruk i 1935.

1940-1945

1940

• 1. januar: Fiskum (nye) kirke i Øvre Eiker brant. Gjenreist kirke innviet 22. mai 1945.
• April: Kirker i Molde og Kristiansund brant etter tysk bombing.
• 20. april: Namsos kirke ble ødelagt ved bombing.
• 21. april: Steinkjer kirke ble ødelagt ved bombing.
• 26. april: Kvam kirke i Nord-Fron i Oppland ble ødelagt under kampene mellom tyske og britiske soldater.
• Brann i Os kirke i Hedmark. Kirken ble senere satt i stand igjen.
• 27. mai: Kirken i Bodø brant etter bombing.

1943

• 24. mai: Hole kirke ble truffet av lynet og brant.

1944

• 20. april: Nykirken i Bergen brant etter eksplosjonen på Vågen.
• 4. juli: Kirkenes kirke ødelagt under bombing av Kirkenes.^[9]
• Oktober-november: Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms medførte at 27 kirker ble ødelagt

1950-tallet

1951

• 23. desember: Stavang kirke brant ned. Ny kirke vigslet 1957.

1952

• 8. januar: Bjugn kirke fra 1637 brant etter tordenvær. Ny kopikirke ble vigslet i 1956.
• 16. juni: Ullensaker kirke i Akershus brant ned. Ny kirke klar i 1958.

1955

• 17. mai: Skjerstad kirke brant ned til grunnen. Ny kirke vigslet 1959.

1957

• 22. april: Begnadalen kirke brant ned etter å ha fått elektrisk oppvarming året før.

1958

• 30. mai: Bygdøy kapell i Oslo brant ned til grunnen. Bygdøy kirke innviet ti år senere.

1960-tallet

1960

• 16. februar: Brevik kirke i Telemark brant ned. Ny kirke innviet i 1963.

1969

• Oktober: Hamarøy kirke i Nordland brant ned. Ny kirke innviet i 1974.

1970-tallet

1970

• 8. mai: Ramsund kapell (fra 1964) i Tjeldsund brant og ble gjenreist, gjeninnvielse 20. desember.

1975

• 4. januar: Nordfold kirke, Steigen, brant ned etter lynnedslag. Ny kirke innviet 1976.

1978

• 21. september: Salangen kirke ble påtent og brant ned til grunnen.^[10] Ny kirke vigslet 1981.

1979

• 18. september: Vålerengen kirke i Oslo brant. Brannen ble antent av en glo som i forbindelse med taktekkingsarbeider ble liggende og ulme i tørt løv innunder takhellene.

1980-tallet

1981

• 16. juni: Meldal kirke i Trøndelag brant ned til grunnen. Kopikirke innviet i 1988.

1982

• 14. juli: Elgsnes kapell påtent og nedbrent. Nytt kapell vigslet 1985.^[11]

1983

• 2. februar: Sykkylven kyrkje, Sykkylven i Møre og Romsdal, brant ned til grunnen. Ny kirke vigslet 1990.
• 14. februar: Borge kirke, Vestvågøy i Nordland, brant ned til grunnen. Ny kirke vigslet 1987.

1984

• 29. november: Fredly kapell ble påtent og brant ned til grunnen.

1986

• Brann i krypten i Majorstuen kirke i Oslo.
• 15. februar: Romsås kirke i Oslo brant. Ny kirke ble oppført ni år senere.

1987

• Sørreisa kirke brant; ny kirke oppført i 1992.

1988

• 27. november: Langesund kirke i Bamble brant, muligens som følge av varmeutvikling fra en ovn. Ny kirke innviet fire år senere.

Nyere kirkebranner og skadeverk

1991

• 13. november: Ogna kirke brant etter lynnedslag. Gjenoppbygd kirke vigslet 1995.

1992

• Røa kirke i Oslo: Forsøk på brannstiftelse i påsken
• Mai: Forsøk på brannstiftelse i kirketårnet i Storetveit kirke i Bergen. Varg Vikernes ble siden dømt for brannstiftelsen, og det ble reist sak mot to andre gutter.
• 6. juni: Fantoft stavkirke i Bergen brant ned. Den privateide kirken hadde ikke automatisk brannslukkingsanlegg. Brannen startet en heftig debatt i avisene om sikkerheten til de andre kirkene. Senere ble det reist sak mot Varg Vikernes og han ble dømt av fagdommerne, men frikjent av legdommerne, – fagdommerne godtok siden legdommernes påstand da Vikernes likevel ble pådømt lovens maksimumsstraff. Kopi av stavkirken vigslet 1997.
• 1. august: Revheim kirke i Stavanger ble delvis ødelagt i brann etter at to unge gutter brøt seg inn og tente opp bål på alteret. Guttene var 15 og 17 år gamle og den bakenforliggende inspirasjonen er satanisme. Senere ble en tredje gutt knyttet til saken.
• 23. august: Holmenkollen kapell i Oslo brant ned. Politiet konkluderte med at brannen ikke var ildspåsettelse, men en feil i det elektriske anlegget. Senere ble forklaringen trukket tilbake, og det ble reist tiltale mot to menn, Varg Vikernes og Bård Eithun, medlem i bandet Emperor. Nytt kapell (kopi) vigslet 1996.
• 1. september: Ormøy kirke i Oslo forsøkt påtent, noe skader. Det er reist sak mot en ungdom.
• 13. september: Skjold kirke i Vindafjord i Ryfylke brant ned. Politiet konkluderte med at brannen startet etter lynnedslag. Senere ble forklaringen trukket tilbake, og det ble reist sak mot Varg Vikernes for brannstiftelse sammen med en 19 år gammel mann fra Notodden som fikk en dom på 16 måneders fengsel. Ny kirke vigslet 1999.
• September/oktober: Kapellet på Kolbotn kirkegård i Oppegård forsøkt påtent. Samme person som stiftet brann på Ormøya.
• 3. oktober: Hauketo-Prinsdal kirke ble påtent og totalt ødelagt. Samme person som stiftet brann på Ormøya. Ny kirke vigslet 1995.
• 24. desember: Åsane kirke utenfor Bergen ble totalødelagt i brann. Politiet indikerte at brannen kan være påsatt. Senere ble to menn tiltalt og dømt, Jørn Inge Tunsberg og Varg Vikernes. Ny kirke (kopi) vigslet 1995.
• 25. desember: Metodistkirken i Sarpsborg brant ned. Under slukkingsarbeidet døde en røykdykker.

Det er estimert at nettotapet i brannene dette året er på over 80 millioner kroner.

1993

• April: Myre kirke, Øksnes. (Ikke nedbrent.)
• 10. mai: Adventkirken på Jeløy ved Moss forsøkt påtent.
• Mai: Branntilløp i Levanger kapell (ikke nedbrent).
• August: Kapellet ved Bodø kirke forsøkt påtent.
• September: Nytt forsøk på brannstiftelse i Røa kirke, Oslo.

1994

• 13. mars: Sund kirke, Sotra.
• 27. mars: Seegård kirke, Snertingdal.
• 17. mai: Åmot kapell i Modum brant. Kapellet brant ikke helt ned, men restene ble revet og ny kirke innviet i 1996.
• 17. mai: Gol nye stavkirke (kopi i Gordarike familiepark) ble påtent, men brant ikke ned.
• 4. juni: Frogn kirke ble påtent og brant ned. Ny kirke vigslet 1999.
• 19. juni: Heni kirke i Gjerdrum ble forsøkt påtent, men brant ikke ned.
• 7. juli: Jeløy kirke i Moss forsøkt påtent og fikk skader i taket.
• 21. juli: Odda kirke ble forsøkt påtent.^[12][13]

1995

• 12. mai: Ved Herre kirke i Telemark ble gravkapellet totalskadet i brann. Kirken ble forsøkt påtent.
• 25. mai: Såner kirke i Vestby i Borg bispedømme ble påtent og brant ned til grunnen. Ny kirke vigslet 2000.
• 14. juni: Moe kirke i Sandefjord brant ned til grunnen. Brannårsaken er ukjent.
• 21. juli: Eidanger kirke forsøkt påtent. Funn tyder på satanist-inspirerte motiver.
• 3. september: Vågsbygd kirke i Agder forsøkt påtent. Skadene begrenset seg til en utbrent dør.
• 3. november: Innset kirke i Rennebu brant ned til grunnen. Ny kirke vigslet 2000.

1996

• 10. april: Songe bedehus i Tvedestrand brant ned til grunnen. Det er mistanke om at brannen var påsatt.^{[trenger referanse]}
• 22. august: Heli kirke i Spydeberg brant ned til grunnen etter lynnedslag. Ny kirke vigslet 2001.
• 21. september: Førde kirke i Sunnfjord ble påtent, men brannen ble raskt slukket, og kirken fikk bare mindre skader.
• 28. september: Veldre kirke brant ned til grunnen, trolig som følge av feil i det elektriske anlegget. Ny kirke vigslet 2000.
• 6. oktober: Jeløy kirke i Moss ble påtent igjen, men bare takkledningen ble brannskadet. Kirken hadde to ganger tidligere blitt forsøkt nedbrent.

1997

• 27. februar: Jelsa kirke i Suldal forsøkt påtent.

1998

• 26. desember: Herøy kirke i Fosnavåg brant ned til grunnen. Startet i det elektriske anlegget. Ny kirke vigslet 2003.

1999

• 15. oktober: Grymyr kirke på Hadeland brant ned til grunnen. Årsak ikke funnet. Ny kirke vigslet 2003.

2000

• 21. august: Eidsvoll kirke i Eidsvoll i Akershus brannskadet.

2001

• 9. september: Tiller kirke skadet i brann – antatt påtent.
• 28. oktober: Kopervik kirke påtent. Altertavlen ble ødelagt, men kirken ble reddet.

2003

• 13. november: Gjerpen kirke påtent og sterkt skadet.

2006

• 24. juni: Tjensvoll kirke i Stavanger skadet i branntilløp – antatt påtent.

2009

• 29. mai: Våler kirke i Solør brant ned til grunnen. Brannen var påsatt. Ny kirke vigslet 2015.

2010

• 26. januar: Hønefoss kirke i Hønefoss brant ned til grunnen. Ny kirke vigslet 2017.
• 28. mai: Kopervik kirke på Karmøy ble totalskadet i brann. Ny kirke vigslet 2017.
• 19. august: Randsfjord kirke på Jevnaker ble forsøkt påtent. Brannen slukket av seg selv.

2011

• 11. april: Østre Porsgrunn kirke i Telemark totalskadet i brann etter å ha blitt påtent. Ny kirke vigslet 2019. Borgestad kirke ble forsøkt påtent ved samme anledning.^[14]
• 10. juli: Ved Lurøy kirke i Nordland ble sakristiet sterkt brannskadet.^[15]

2012

• 18. februar: Rørvik kirke i Trøndelag totalskadet i brann, trolig etter lek med ild. Ny kirke vigslet 2019.

2013

• 28. september: Manndalen bedehus i Kåfjord brant ned til grunnen.

2014

• 27. september: Det brant i tårnet på Rindal kirke, muligens etter lynnedslag. Brannen ble slukket før kirken ble overtent.^[16]

2016

• 15. juni: Fiksdal kirke i Møre og Romsdal skadet i brann.^[17]

2017

• 5. april: Brann i tårnet i Sandeid kirke, trolig etter lynnedslag. Brann slukket.^[18]

2020

• 20. februar: Brann i Dombås kirke.^[19] Samme person skal ha forsøkt å tenne på Sel kirke.^[20]
• 1. mars: Ørsdalen kapell brant ned til grunnen.^[21]

Kirker skadet i bybranner

Mange kirker har også blitt skadet i bybranner, jf. Liste over norske bybranner.

Referanser

Eksterne lenker

• Det hendte i kirken i 1991, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003^{[død lenke]}, 2004^{[død lenke]}, sider fra Den norske kirke