Systematisk (IUPAC)-navn | |||
(2-etenyl-4-azabicyclo[2.2.2]oct-5-yl)- (6-metoksykinolin-4-yl)-metanol | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | |||
---|---|---|---|
ATC-nummer | |||
PubChem | |||
DrugBank | |||
ChemSpider | |||
Kjemiske data | |||
Formel | C₂₀H₂₄N₂O₂ | ||
Molmasse | 324,184 g/mol | ||
SMILES | COC1=CC2=C(C=CN=C2C=C1)C(C3CC4CCN3CC4C=C)O | ||
Farmakokinetiske data | |||
Metabolisme | Hepatisk (for det meste CYP3A4 og CYP2C19-mediert) | ||
Halveringstid | ca. 18 timer | ||
Utskilling | Renalsk (20%) | ||
Terapeutiske data | |||
Klassifisering | Kinolin alkaloid |
Kinin (av eng. quinine) er et legemiddel fremstilt av kinabark (Cinchonae cortex), bark fra kinatre (Cinchonae pubescens), og var tidligere det mest brukte middelet mot tropesykdommen malaria.[1] I Europa gikk kinabark under beskrivelsen peruansk bark på 1700-tallet, der den nederlandske legen Gerardi van Swieten (1700–1772) refererte til bruk av den i sitt seks binds legeverk publisert i 1745.[2] Van Swieten er siden kjent som den som først beskrev et tilfelle av episodisk klasehodepine.[3][4]
Kinin finnes blant annet i tonic og blir derfor mye brukt i cocktailen gin og tonic.[5] Denne drinken skal ha blitt oppfunnet for å maskere den bitre smaken til kinin.[5]
Kinin har blitt brukt til å blande ut narkotiske stoffer i pulverform, som for eksempel heroin og kokain, for økt fortjeneste.[6]