Jonas Vellesen (født 2. februar 1842 i Bjerkreim, død 1915 i Enebakk) var en norsk skolemann og lærebokforfatter. Han var en pioner når det gjaldt nynorske lærebøker. Han var far til organist og komponist Velle Vellesen.
Som spedbarn fikk han engelsk syke (rakitt) og da han var to år gjorde hans mor klart et liksvøp til ham. Han kom seg likevel, men lærte ikke å gå før han var seks. Han gikk i lærerskole hos sin eldre bror Velle Vellesen, hvor også Arne Garborg og Torkell Mauland gikk. Ble eksaminert ut fra Holt seminar i 1865. Var deretter huslærer og almueskolelærer til han ble ansatt som kirkesanger og lærer i Enebakk i 1866.
Lærebøker
Vellesen er særlig kjent som nynorsk lærebokforfatter, men flere av lærebøkene hans kom også på bokmål, dessuten kom det også varianter på i-mål. Den fyrste bok åt barnet var en svært moderne og pedagogisk lærebok i sin tid. Den ble stadig utgitt i nye opplag. Den siste utgaven kom i 1945, 56 år etter første utgave og 30 år etter at han selv var død. Som lesestykker tok han også med barnerim og fortellinger som han selv hadde hørt som barn i Bjerkreim: Ro ro til Siraland og Sagnet om Gloppedalsura. Det samme gjelder for Emne (første utgave 1909). Den inneholder en rekke sagn, dyrefabler og småfortellinger. Boka ble brukt til diktat og gjenfortellinger i alle fall til 1950-tallet.
Studiereise
I 1895 fikk han et stipend for å studere skolevesen i Sverige. I september samme år dro han til Karlstad og ble derfra vist til Väse og videre til Vingåker. Hans detaljerte og episke rapport fra studiereisen, ble trykket i Norsk barneblad 1899 og 1900.
