Jakob Margido Esp | |||
---|---|---|---|
Født | 7. juni 1943![]() Byneset | ||
Død | 12. des. 2023[1]![]() Gran Canaria[1] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, aktivist innen mental helse ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (1999) Leonardstatuetten (2008) Trondheim kommunes kulturpris (2011) Tabuprisen (1995) | ||
IMDb | IMDb |
Jakob Margido Esp (1943–2023) var en norsk skuespiller som var ansatt ved Trøndelag Teater i en årrekke. Han er blant annet kjent for sin drag-rolle som fru Flettfrid Andrésen.[2][3] Han deltok også i en rekke humoristiske kabareter.
Esp hadde teaterutdannelse fra Trøndelag Teaters treårige elevskole 1961–1964 og spilte deretter ved Nationaltheatret, Rogaland teater 1969–1972 og Riksteatret. I 1972 ble han på ny tilknyttet Trøndelag Teater. På 1970-tallet hadde han roller som Estragon i Becketts Mens vi venter på Godot, Trigorin i Tsjekhovs Måken samt medvirket i Dario Fo-oppsetningen Vi betaler itj! På 1980-tallet var hans oppgaver ved teatret i stor grad knyttet til kabaret. Han ble samme tiår landskjent som den frittalende «Flettfrid Andresen». På slutten av 1990-tallet var han, sammen med Helle Ottesen og Svein Wickstrøm, aktuell i kabareten Store lille Otto, som var satt sammen av sangtekster skrevet av Otto Nielsen; kabareten ble også tatt opp av NRK og satt sammen til et kortere TV-program som ble vist på fjernsyn flere ganger.[4] I 2002 hadde han suksess med stykket Espresso, basert på tekster han hadde forfattet selv. Forestillingen turnerte året etter med Riksteatret I 2006 var hadde han rollen som den tafatte bonden Tormod i Berlinerpoplene, basert på en bok av Anne B. Ragde. Han var samme år aktuell med enmannsforestillingen Nu går det over egg og stokk, som han selv hadde skrevet manuset til. I 2007 var han aktuell i rollen som far til Markus i Klaus Hagerups musikal Markus og Julie. I 2008 spilte han Tormod i Trøndelag Teaters oppsetning av Ligge i grønne enger.
Esp hadde også verv i Norsk Skuespillerforbund og ved teateret. I 2010 ble han utnevnt til æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund.[5]
Esp skapte figuren Flettfrid Andrésen, som debuterte i Nitimen den 2. september 1983. Flettfrid Andrésen var en fiktiv overklassedame fra Øvre Singsaker i Trondheim, og en karikatur av «Trånhjems bedrestillede fruer». Fruen hadde sine glansdager på 1980- og 1990-tallet, hvor hun periodevis var gjenganger i NRK.
I 1999 skapte Esp figuren Sivert Kvaksvik, en noe tafatt pensjonist fra Byneset. Figuren ble imidlertid ikke like fremtredende som det Flettfrid var. Det vakte imidlertid bestyrtelse hos enkelte da figuren i et underholdningsstunt, i forbindelse med kommunevalget i 1999, spekulerte på om det var Kjell Magne Bondevik som var far til statsråd Marit Arnstads barn. Stuntet medførte at KrF-politikeren Einy Rendal Elgsæther nektet å være med i en valgdebatt der Esps rollefigur skulle underholde.[6]
I 1991 gikk Esp inn i en personlig krise som endte med innleggelse på et psykiatrisk sykehus. Etter å ha kommet seg gjennom denne krisen, valgte han å dele sine erfaringer med offentligheten. I flere år reiste han rundt og holdt foredrag om sine egne erfaringer, og også om humor og helse. I 1993 ga han ut boken Hvis du kommer langt nok ut.[5][7][8] I 1995 fikk han Tabuprisen for sitt opplysningsarbeid vedrørende psykiske helseproblemer.[5] Han var også medlem av den regjeringsoppnevnte Verdikommisjonen, som virket i perioden 1998–2001.[5]