Integrated Services Digital Network (ISDN) er et linjesvitsjet digitalt telefonnettverk basert på kobberkabler. Standarden ble definert av CCITT i 1988,[1] og kom i alminnelig bruk på 1990-tallet. Den er idag forbigått av mer avanserte bredbåndsløsninger..[2]
I linjesvitsjet kommunikasjon blir forbindelsen opprettet til ett telefonnummer og forblir åpen og avsluttes etter at samtalen er over. Dette skiller ISDN fra et moderne pakkesvitsjet datanettverk, som stykker opp datastrømmen i pakker som sendes til adresser etter behov.
Teknologien finnes i flere varianter, men den vanlige kalles ISDN-grunntilknytning (Basic Access), eller 2B+D og består av to B-kanaler hver med 64 kbit/s for brukerdata og én D-kanal med 16 kbit/s for signalering, brukermeldinger og datakommunikasjon.
Et ISDN GT transmisjonssystem har en bitrate på 144 kbit/s.
B-kanalene kan brukes til telefonsamtaler eller ulike former for datakommunikasjon, telefaks eller bildetelefon, og de kan buntes sammen (bundles) for å doble kapasiteten til 128 kbit/s.
B-kanalene i ISDN er dedikert (dedicated resources) til brukeren, mens kapasiteten i et bredbåndsaksessystem deles (shared resources) med andre brukere.
Andre varianter er ISDN utvidet tilknytning eller 30B+D (Primary Rate Access), dvs. med 30 B-kanaler og én felles D-kanal som her har 64 kbit/s-kapasitet for felles signalering, samt en kanal for klokke, alarmer og håndtering av feilbit. Denne varianten brukes mye av bedrifter for tilknytning av interntelefonisystemer til det offentlige telefoninettet.
På 1980-tallet ble det også definert «bredbånds-ISDN» med kanaler med høyere kapasitet.
ISDN grunntilknytning og ISDN utvidet tilknytning bruker kanalene B, D16 og D64:
I bredbånds-ISDN finnes i tillegg kanaler med høyere bitrate for bredbåndstjenester: