Fordi det er få gode draktfunn fra gammel tid og avbildningene i manuskripter, kirkebygg og andre steder kan være misvisende, er det litt usikkert hvordan folk flest faktisk gikk kledt før og i middelalderen I Europa. Det er imidlertid mye som tyder på at det var stor variasjon i bruken av sko og beinklær.

Mennenes bukser stammet fra ridende steppefolk, og kom til Norden allerede i jernalderen. Gallerne brukte bukser som rakk til knærne eller anklene, mens germanerne brukte bukser med lange bein. Romerne kalte slike «barbariske» bukseplagg, ofte av ull, braccae. I tillegg brukte en hoser som bare dekket foten og leggen. Hvis de var av vadmel, måtte en også bruke sko, men det fantes også hoser av lær og skinn som dekket fot, legg og lår og ble båret som en langskaftet støvel. Slike lange, løse buksebein, på engelsk kalt chausses, var vanlige i middelalderen . De ble båret over kortbukseliknende underbukser av lin, kalt brouche («brok») og braies på fransk og engelsk.

I middelalderen bar både kvinner og menn sid kjortel. Under hadde menn skjorte samt bukser eller lange hoser kombinert med brok eller skrevklede, en slags side, vide underbukser, ofte knelange. Hosene ble knyttet til et bånd i livet, en tidlig variant av strømpeholdere. Da mennenes kjortler ble kortere og fikk form som halvlange tunikaer, trøyer og polstrede vamser med belte om hoftekammen, ble de løse hosene og skrevkledet på 1300-tallet avløst av lange, ettersittende tights som framhevet linjene i beina . Slike trange bukser var egentlig sammensydde hoser som var utstyrt med en lommeliknende klaff eller skamkapsel som buksesmekk. Buksene kunne ha to eller flere farger (mi parti) og være dekorert med grafiske, ofte asymmetriske mønstre og spalter.

De tyske pludderhosene var en spesiell type stoffrike posebukser som særlig utviklet seg fra landsknektenes bruk av trange bukser dekorert med spalter og fôr i sterke farger. Denne moten bredte seg til flere land på 1500-tallet og ble særlig populær i Spania i en kort, gresskarformet variant. Spanske menn brukte ellers lange, enkle bukser.

Etterhvert overtok sko, strømper og knebukser i forskjellige varianter for de gamle hosene og trange buksene. For å forsterke inntrykket av sterk leggmuskulatur var det i den euopeiske herremoten fra 1500- til inn på 1800-tallet ikke uvanlig å legge inn fyllstoff i strømpene.^[1]

Løse hoser i form av strikkede strømper til opp på kneet eller låret kunne holdes oppe med hose- eller strømpebånd. Hosebånd kunne på dansk også kalles hoseøl.

Hoseliknende leggings eller stutthoser forsterket som en brynje var i bruk som beskyttende beinklær for soldater inntil rustninger med metallplater overtok på 1300-tallet.

Stunthoser var strikkete ullstrømper uten føtter som ble holdt fast under foten med en reim.