Harry Martinson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Harry Edmund Martinson 6. mai 1904[1][2][3][4] ![]() Blekinge Jämshögs församling[1] | ||
Død | 11. feb. 1978[2][3][4][5]![]() Stockholm[6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[7][8] lyriker,[8] romanforfatter, science fiction-forfatter | ||
Embete | |||
Ektefelle | Moa Martinson | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Silverdals griftegård[9] | ||
Språk | Svensk[10][11] | ||
Medlem av | Svenska Akademien (1949–1978)[12][13] Fem unga | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1974) (sammen med: Eyvind Johnson)[14][15] Doblougprisen (1954)[2] De Nios Stora Pris (1938) Bellmanprisen (1951) Sveriges Radios lyrikkpris | ||
Debuterte | 1927 | ||
Aktive år | 1927– | ||
Nettsted | https://www.harrymartinson.org | ||
![]() |
Nobelprisen i litteratur 1974 |
Harry Martinson (født 6. mai 1904, død 11. februar 1978) var en svensk forfatter og poet. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1974 sammen med Eyvind Johnson, noe som var kontroversielt da begge satt i Svenska Akademien.[16]
Martinson ble møtt med sterk kritikk av deler av litteraturkritikerne etter prismottakelsen. Dette, og hans egen følsomhet, førte til slutt til at han begikk selvmord i 1978 ved å skjære opp magen med saks på Karolinska sjukhuset i Solna. Detaljene rundt hans død er skildret i Lars Gyllenstens memoarer, hvor selvmordet beskrives som harakiri.[17]
Harry Martinson-prisen deles ut annet hvert år av Olofström kommune i samarbeid med Harry Martinson-sällskapet.[18] Martinson er kjent for verket Aniara, som har gitt navn blant annet til Aniara-prisen som deles ut årlig av Svensk Biblioteksförening.[19]
Forgjenger: Elin Wägner |
Svenska Akademien, Stol nr 15 (1949–1978)
|
Etterfølger: Kerstin Ekman |
Forrige mottaker: Karl-Gustaf Hildebrand |
Övralidsprisen (1949)
|
Neste mottaker: Axel W. Persson |
Forrige mottaker: Beppe Wolgers |
Mottaker av Evert Taube-stipendet (1968)
|
Neste mottaker: Cornelis Vreeswijk |