| Gunnar Havstad | |||
|---|---|---|---|
 Tinnsmed og billedhugger Gunnar Havstad rett før levering av bysten av Gabriel Scott til Pollen i Arendal | |||
| Født | 21. jan. 1901 Aker | ||
| Død | 16. sep. 1973[1] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gunnar Havstad (født 21. januar 1901, død 16. september 1973)[2] var en norsk billedhugger og forfatter, mest kjent som prisbelønt tinnsmed og kannestøper.
Som svært ung forsøkte han seg som kobbersmed hjemme på Nordstrand.
Han studerte under Carl Milles som var professor ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.
Derpå etablerte han sitt Havstad Tinn på Blylaget utenfor Nesodden i 1928. I 1931 ble Aksel Sandemose nabo og medarbeider (han navnga blant annet Jomfrukannen), og fikk Havstads hjelp til oversettelse av En sjømann går i land utgitt 1931. Sandemoses sønn Bjarne Sandemose gikk i tinnsmed-lære hos Gunnar Havstad.
Gunnar Havstad var gift med Iben Sinding som var datter av Sigmund Sinding.
Hans produkt ble solgt verden over, og han mottok designpris fra Milano.[3]
Norsk Kunstnerleksikon om Gunnar Havstad:
H. begynte som billedhugger og laget flere pregnante portrettbyster, f.eks.Gabriel Scott (1928). I 1930 etablerte han verksted for tinnarbeider på Blylaget, Nesodden. Hans arbeider innebar en renessanse for tinn som materiale idet han frigjorde det fra hevdvunne former og skapte moderne typer i et funksjonalistisk formspråk.
Sønnen Sveinung Havstad drev bedriften videre i det samme verkstedet som i 1928, og bjella i Bjellesauprisen er fra firmaet.
Bedriften var i perioden 1997-2007 lokalisert på Fedje for å lage brandnameproduktet "Hadeland Tinnstøperi" til Atle Brynestad, inntil han flyttet fabrikasjonen til Asia. Gunnar Havstads barnebarn, Gjermund Havstad var da med som eier og designer i bedriften.
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger: