Grethe Rytter Hasle | |||
---|---|---|---|
Født | Grethe Berit Rytter 3. jan. 1920[1] Horten | ||
Død | 9. nov. 2013[2] (93 år) Bekkestua[3] | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo (1961–1990) Texas A&M University (1968–1969) | ||
Fagfelt | Planktologi, marinbiologi,[4] hydrobotaniker[4] |
Grethe Berit Rytter Hasle (1920–2013) var en norsk planktolog. Hun var en av de første kvinnelige professorene i naturvitenskap ved Universitetet i Oslo, og spesialiserte seg på studiet av planteplankton.
Hasle ble født den 3. januar 1920 i Borre som datter av skipsfører Johan Kristian Rytter (1890–1966) og kona Nicoline Olava Nielsen (1885–1976).[5] Hun giftet seg med Hans Martin Hasle og tok navnet hans; han døde i 1971.[6] Hun var bosatt på Ekeberg i Oslo[7] og døde i november 2013.[8]
Hun ble uteksaminert fra Elverum lærerhøgskole i 1942, og tok eksamen ved Universitetet i Oslo i 1949 hvor hun jobbet sammen med Trygve Braarud.[9] I 1950 publiserte hun sin første vitenskapelige artikkel, som bar tittelen Phototactic Vertical Migration in Marine Dinoflagellates.[10] Hun tok dr.philos.-graden i 1968 på avhandlingen An Analysis of the Phytoplankton of the Pacific Southern Ocean.[5]
Hun ble ansatt som dosent ved Universitetet i Oslo i 1961, og var deretter professor i marin botanikk fra 1977 til 1990. Hun var den tredje kvinnelige professoren ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og ble innlemmet i Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) i 1980; med dette ble hun den eneste kvinnelige forskeren som representerte naturvitenskapene i DNVA. Hun var også gjestestipendiat ved Texas A&M University fra 1968 til 1969.[5] Hun er spesielt kjent for sine studier av planteplankton generelt, og av klassen Bacillariophyceae spesielt.[11] Bacillariophyceae-slekten Haslea er oppkalt etter henne. Hun er også kjent for å revidere den morfologiske taksonomien til slektene Thalassiosira, Nitzschia og Fragilariopsis.[5]
Da hun fylte sytti år ble hun hedret med et festskrift. Hun mottok også Award of Excellence fra Phycological Society of America i 2000, og i 2003 mottok hun Yasumoto Lifetime Achievement Award fra International Society for the Study of Harmful Algae.[5]