| Giya Kancheli | |||
|---|---|---|---|
 Foto: George Mel | |||
| Født | გია ყანჩელი 10. aug. 1935[1][2][3][4]  Tbilisi[5][2] | ||
| Død | 2. okt. 2019[6][3][7] (84 år) Tbilisi | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, filmmusikkomponist | ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i Tbilisi (–1959) Statskonservatoriet i Tbilisi (–1963) | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Georgia Belgia | ||
| Gravlagt | Didube Pantheon | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Sovjetunionens statspris
Folkets kunstner i Sovjetunionen Folkets kunstner i den georgiske sovjetrepublikken Æresordenen Sjota Rustaveli-statsprisen Wolf-prisen (kunst) (2008) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera, symfoni, scene og lerret | ||
| Instrument | Piano, synthesizer | ||
| Aktive år | 1961– | ||
| Plateselskap | ECM | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Amao Omi, Q2194916, Q3083353 | |||
| Signatur | |||
.svg) | |||
Kancheli var sønn av en kirurg. Han studerte først geologi, men skiftet over til komposisjonstudier med Iona Tuskiya ved Tbilisi statlige konservatorium i 1959 og studerte der i fem år. Ved siden av komponerte han film- og scenemusikk.
Fra 1966 arbeidet Kancheli med sjefsregissøren ved Statens akademiske Rustaveli-teater i Tbilisi, Robert Sturua. Kanchelis musikk for en moderne scenesetting av Shakespeare skapte oppsikt. I 1971 ble han musikalsk leder ved teateret. Fra 1971 til 1978 arbeidet han som komposisjonslærer ved det statlige konservatoriet i Tbilisi. Fra 1984 til 1989 var han leder for det georgiske komponisters fagforbund.
Kanscheli forlot Georgia i 1992 og bodde siden i Tyskland og Belgia.
Giya Kancheli døde i Tiblisi 2. oktober 2019. Han etterlot seg kona Liulia og deres sønn og datter.
Allerede mens han studerte komponerte Kanscheli pop og chansoner. Mellom 1967 og 1986 skrev han sju symfonier og vant seg et ry som avantgardist. Operaen Musikk for de levende som han skrev i samarbeid med Robert Sturua, ble uroppført i Tblisli i 1984. Han komponerte musikken til flere titalls filmer, blant annet Arachveulebrivi gamopena («En uvanlig utstilling», Eldar Schengelaja, 1968), Bjørnens kyss (Sergej Bodrov, 2002) og mange av den georgiske regissøren Georgi Danelijas filmer. Fra 1971 skrev han teatermusikk, for eksempel til Bertolt Brechts Der kaukasische Kreidekreis og William Shakespeares Richard III.
Kanchelis komposisjoner forbinder moderne elementer som cluster med arkaiske melodivendinger, og preges ofte av en stemning av dyp sorg.