Giovanni Antonio Scopoli
Født3. juni 1723[1][2][3]Rediger på Wikidata
Cavalese[2]
Død8. mai 1788[4][1][5][6]Rediger på Wikidata (64 år)
Pavia[7][2]
BeskjeftigelseBotaniker, karsporeplanteekspert, kjemiker, zoolog, ornitolog, lege, biolog, lepidopterist, araknolog, mykolog, geolog, universitetslærer, naturviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität Innsbruck
NasjonalitetHabsburgmonarkiet
Prince-Bishopric of Trent
Medlem avAccademia delle Scienze di Torino (1783–)[2]
ArbeidsstedUniversitetet i Pavia
FagfeltBotanikk,[8] naturvitenskap,[8] mineralogi,[8] entomologi,[8] medisin[8]

Giovanni Antonio Scopoli (latinisert Johannes Antonius Scopoli; født 3. juni 1723 i Cavalese i Val di Fiemme i Tirol, død 8. mai 1788 i Pavia) var en lege og naturhistoriker fra Tirol.

Liv og virke

Bakgrunn

Scopoli ble født som sønn av en advokat av italiensk herkomst. Han tok en grad i medisin ved Universität Innsbruck.

Karriere

Flora Carniolica (1760)

Han praktiserte som lege i Cavalese og Venezia. Mye av tiden tilbrakte han i Alpene, hvor han samlet planter og insekter. Så arbeidet han som lege ved kvikksølvgruvene i Idrija, en liten slovensk by i Habsburgerriket i 16 år.

Han var også i to år privatsekretær for den katolske fyrdtbiskop av Seckau, biskop Leopold Ernst von Firmian.

I 1761 utga han De Hydroargyro Idriensi Tentamina om symptomene på kvikksølvforgiftning blant gruvearbeidere.

Scopoli brukte tid på å studere den lokale naturhistorien, og utga Flora Carniolica (1760), så vel som et større verk om insektene i Krain, Entomologia Carniolica (1763). Han utga også en serie Anni Historico-Naturales (1769–72), som blant annet inneholdt de første beskrivelsene av fugler fra flere samlinger.

I 1769 ble Scopoli professor for kjemi og metallurgi ved gruveakademiet i Schemnitz (nå Banská Štiavnica, Slovakia), og i 1777 overført til universitetet i Pavia. Han ble en bitter rival av Lazzaro Spallanzani som ble anklaget for å stjele spesimener fra museet i Pavia. Spallanzani ble stilt for retten, og den langvarige rettssaken endte med frifinnelse. Scopoli døde av slag kort tid etter Spallanzanis frifinnelse.

Hans siste verk var Deliciae Flora et Fauna Insubricae (1786–88), som også inneholdt vitenskapelige navn til fugler og pattedyr beskrevet av Pierre Sonnerat.

Plante-alkaloidet skopolamin ble først funnet i slekten Scopolia som er oppkalt etter ham. Autornavnet Scop. brukes på taksa han har beskrevet.

Verker

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID giovanni-antonio-scopoli, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Système universitaire de documentation, IdRef ID 086032828[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID giovanni-antonio-scopoli, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Scopoli, Johann Anton (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2002144934, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 

Litteratur