Frank Iero Frank Anthony Iero, Jr. | |||
---|---|---|---|
Født | Frank Iero 31. okt. 1981[1] (42 år) Belleville (Essex County, New Jersey)[2] | ||
Beskjeftigelse | Gitarist, sanger | ||
Utdannet ved | Rutgers University Queen of Peace High School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | My Chemical Romance L.S. Dunes | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Alternativ rock, Post-hardcore, Punk-rock | ||
Instrument | Gitar, bassgitar, vokal | ||
Aktive år | 1996- | ||
Nettsted | http://www.frank-iero.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Frank Anthony Iero, Jr. (født 31. oktober 1981) er en amerikansk musiker, kjent fra det alternative rockebandet My Chemical Romance, hvor han er rytmegitarist og backup-vokalist, og en rekke andre prosjekter. Han har også et solo-prosjekt kalt Frank Iero and The Future Violents (tidligere frnkiero andthe cellabration og Frank Iero and The Patience). Han utga et debutalbum kalt Stomachaches 26. august 2014.
Iero ble født i Belleville, New Jersey[3], gikk på en katolsk skole som barn, og gikk senere på Rutgers University[4], men sluttet for å turnere sammen med My Chemical Romance. 5. februar 2007 ble han gift med Jamia Nestor, etter flere års samhold, men holdt ikke en offisiell seremoni før 9. mars 2008[5]. De har nå to døtre og en sønn.[6][7]
Som barn slet Iero ofte med bronkitt og øreinfeksjoner. Derfor tilbrakte han mye av oppveksten sin på sykehuset[4]. Han har laktoseintoleranse, inkludert andre matallergier, og er også vegetarianer[8]. Ieros foreldre skilte seg da han var ung, og han vokste opp hos moren sin, som lot ham bruke kjelleren til diverse musikkprosjekter. Både Ieros far og bestefar var batterister, og hadde stor innflytelse på ham da han var ung, men han valgte likevel å spille gitar, og har spilt i band siden han var 15[9].
Iero har mange tatoveringer, og er blant annet blitt tatovert av Kat Von D. Disse tatoveringene er å finne i Kat Von Ds bok High Voltage Tattoo, og han dukker til og med opp i en episode av Kat Von Ds realityserie LA Ink. Kat Von D var gjest i Ieros bryllup, og han i hennes.
Ifølge Iero selv fikk han besøk av U.S Secret Service i 2009 i forbindelse med sangen "I Am Going To Kill The President of The United States of America" som han ga ut med bandet Leathermouth. De sa at om han noen gang skulle gitt ut sangen på ny eller spille den live igjen, ville han få fem år i fengsel.[10]
13. oktober 2016 havnet Iero i en trafikkulykke i Sydney, Australia, da en tom buss kræsjet inn i ham og hans bandmedlemmer mens de lastet utstyr ut av varebilen sin. Etter to uker på sykehus i Sydney dro de tilbake til USA, og kansellerte alle konserter det året.[11][12]
Iero begynte karrieren sin ved å spille i diverse lokale småband i New Jerseys pønke-scene. I 1998 startet han og noen venner bandet Pencey Prep som ga ut albumet Heartbreak In Stereo i 2001, hvor Iero var vokalist og gitarist[13]. Bandet slo opp i 2002 etter en mislykket turné[14]. Det var under innspillingen av dette albumet at Iero ble kjent med Gerard Way og de andre medlemmene fra My Chemical Romance. [15]
Hovedartikkel: My Chemical Romance
I 2002 ble Iero tilbudt en plass i My Chemical Romance som deres rytmegitarist, for å akkompagnere Ray Toros melodiske gitar. Iero spiller på kun to av sangene ("Honey, This Mirror Isn't Big Enough For The Two Of Us" og "Early Sunsets Over Monroeville") på My Chemical Romances debutalbum, I Brought You My Bullets, You Brought Me Your Love, som ble utgitt senere samme år. Iero er med på resten av bandets album, Three Cheers For Sweet Revenge (utgitt i 2004), The Black Parade (utgitt i 2006), og deres siste studioalbum Danger Days: The True Lives Of The Fabulous Killjoys (utgitt i 2010). 22. mars 2013 annonserte bandet at de gir seg etter tolv år [4][16], og 31. oktober 2019 annonserte bandet en tilbakekomst.
I 2007, mens han fortsatt var med i My Chemical Romance, startet Iero sideprosjektet LeATHERMOUTH, et hardcore-punk band, og utga debutalbumet XO i 2009, før de brøt opp i 2010.[17] Dette var første gang Iero fikk prøve seg som låtskriver. Iero spilte også bassgitar på Reggie And The Full Effects turné i 2008, og dukket senere opp på bandets album No Country For Old Musicians, utgitt i 2013, på bassgitar og vokaler.[18] Ieros første sololåt var "This Song Is A Curse", utgitt i 2012 som en bonuslåt på "Frankenweenie Unleashed!", et album tilhørende filmen Frankenweenie (2012). [19]
I 2013 annonserte Iero og James Dewees, frontmann i Reggie And The Full Effect, at de jobbet sammen med et nytt musikalsk prosjekt kalt Death Spells, og ga ut deres første singel "Where Are My Fucking Pills?"[20] samme år, men ga ikke ut debutalbumet Nothing Above, Nothing Below før i 2016.[21]
Etter My Chemical Romance gikk ifra hverandre, begynte Iero å skrive sine egne sanger i sitt hjemmestudio, og annonserte utgivelsen av debutalbumet sitt Stomachaches i 2014 under kallenavnet frnkiero andthe cellabration, hvor han spiller alle instrumentene, utenom trommene. I forbindelse med utgivelsen, samlet Iero et turnéband, bestående av andre musikere, blant annet hans egen svigerbror, Evan Nestor. [22][23]I 2016 ga Iero ut et nytt album sammen med en ny rekke bandmedlemmer kalt Parachutes, under kallenavnet Frank Iero And The Patience[24]. I 2019 ble det utgitt enda et album, denne gangen også med en ny rekke bandmedlemmer, kalt Barriers.[25] nå, i 2021 har Frank Iero kommet ut med et nytt album "Heaven is a Place, This is a Place" med de samme bandmedlemmene, men med det nye navnet "Frank Iero and the future violents"