Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen.
En person som driver med forskning kalles en forsker. Alle kan drive med forskning, men som oftest tenker man på vitenskapelig ansatte på universitet, forskningsinstitutter eller andre steder. Ordet forskning brukes ofte synonymt med vitenskap, men de to begrepene kan også ha forskjellige betydninger. Forskning finansieres ofte av statlige myndigheter i de respektive land, men bidrag fra uavhengige organisasjoner og private bidrar også til finansiering. Også bedrifter kan bedrive eller finansiere forskning.
Forskning deles ofte i to kategorier: grunnforskning og anvendt forskning. I demokratiske stater regnes akademisk frihet som et grunnleggende forskningsetisk prinsipp og en «forutsetning for tillit, troverdighet og kvalitet».[1]
Utdypende artikkel: Grunnforskning
Grunnforskning, kalles stundom for «ren forskning», har som hovedmålsetting å øke kunnskapen og teoretisk forståelse for de inngående variabler. Grunnforskning drives av forskerens interesse og nysgjerrighet. Grunnforskning blir ofte gjort uten at det ligger noen praktisk målsetting bak, men kan likevel resultere i uventede oppdagelser. Grunnforskning legger grunnen for ytterligere forskning som i lengden skal gi opphav til kunnskap som kan tillempes til noe i praksis. Det er med andre ord ingen garanti for at grunnforskning innen kort tid kan gi opphav til noe nyttig, noe som også har medført at forskere har problemer med å få grunnforskningen finansiert.[trenger referanse]
Forskningsbegrepet er definert i den såkalte Frascati-manualen, som er utviklet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) til bruk for utredninger og statistikk om nasjonale forskningsinnsatser. Utgangspunktet er forskningsområder som er basert på naturvitenskapen. Det betyr at det ofte er vanskelig å innpasse humaniora og samfunnsvitenskapelige aktiviteter, herunder ikke minst å skjelne mellom utviklingsarbeide og utredninger av mere rutinepreget art.[trenger referanse]
Definisjonen er:
FoU-begrepet omfatter:[trenger referanse]
Målet med forskningsprosessen er å utvikle ny kunnskap som i sin tur kan anta ulike former:
Forskningsmetoder som ofte benyttes:
I alminnelighet følger forskningen en viss strukturell prosess. Ulike steg varierer beroende på emnet og forskeren selv. Følgende steg er generelt inkludert både i grunnforskningen og tillempet forskning:
En hypotese som formuleres i et forskningsprosjekt kan aldri bli bevist, kun motbevist. En hypotese kan gjennomgå flere omganger av vitenskapelige tester og bli vedtatt som «sann», men det er dog ikke det samme som at den er blitt bevist.
En anvendbar hypotese tillater forutsigelser og at man innen rimelig tidsrom kan verifisere at forutsigelsen er sann.
Publisering av forskningsresultat er viktig for verifisering av metodene og resultatene ved at de er tilgjengelige for andre. Publisering er nødvendig for å gi forskningen troverdighet ved at all forskning hviler på tillit.
Akademisk forskning blir vanligvis utgitt i vitenskapelig tidsskrift eller i bøker. De fleste etablerte vitenskapelige områder har sine egne tidsskrift for publisering. I dag blir mange vitenskapelige artikler utgitt elektronisk på Internett istedenfor i trykt på papir.
