Florence Harriman | |||
---|---|---|---|
Født | Florence Jaffray Hurst 21. juli 1870 New York | ||
Død | 31. august 1967 Washington, D.C. | ||
Beskjeftigelse | Diplomat | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | J. Borden Harriman | ||
Far | Francis William Jones Hurst | ||
Barn | Ethel Borden | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | New York | ||
Florence Jaffray Harriman (født 21. juli 1870 i New York, død 31. august 1967 i Washington, D.C.) var en amerikansk diplomat, den andre kvinnen som i USAs historie nådde rang av minister og sjef for en legasjon. Hun var USAs minister i Norge fra 1937 til 1940.
Harriman var enke etter bankmannen J. Borden Harriman. Fra Woodrow Wilsons presidentperiode var hun aktiv i Det demokratiske parti. President Franklin D. Roosevelt nominerte henne til ministerposten i Oslo. Harriman presenterte sine akkreditiver den 1. juli 1937.[1] Hun var USAs minister i Norge, den første kvinnen USA sendte ut som sjef ved sin legasjon i Oslo. Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940 evakuerte ministeren og resten av legasjonen til Stockholm.[2] Harriman ble evakuert med skipet SS «American Legion» fra Petsamo. Ombord var også kronprinsesse Märtha og hennes barn inkludert Harald.[3] Den danske pianisten Victor Borge flyktet med samme skip som var det siste amerikanske fra Norden.[4]
Hun skrev om sin tid i Norge og flukten til Sverige i boka Mission to the North som kom i 1941. I 1946 utga hun På post i Norge på forlaget Bergendahl i Oslo.
Forgjenger: A.J. Drexel Biddle jr. |
USAs minister i Norge (1937–1940)
|
Etterfølger: A.J. Drexel Biddle jr. |