| Finn Christiansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. aug. 1902 Namsos | ||
| Død | 2. juli 1980 (77 år) Namsos | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Finn Christiansen (født 22. august 1902 i Namsos, død 2. juli 1980 samme sted) var en norsk dommer og politiker (H).
Han var sønn av kjøpmann Johannes Sigvart Christiansen og hustru Marie Oline Egge i Namsos.[1] Forfatteren Peter Egge var hans morbror. Søsteren Inger-Johanne ble gift med ekspedisjonssjef og statssekretær i Sosialdepartementet Kalmar Øksnes. Selv giftet han seg med Ida Kathrine Løfsnæs, datter av disponent i Namdalens Aktie-Dampskibsselskab Olaf Løfsnæs og hustru Pauline Devik. Finn og Ida Kathrine Christiansen fikk fire barn.[2]
Han tok artium ved Aars og Voss' skole som privatist i 1919 og juridisk embedseksamen i 1925, hvorpå han åpnet sin egen sakførerforretning i Namsos. Han fikk møterett for Høyesterett i 1940. Under den andre verdenskrig var han sterkt engasjert i motstandsbevegelsen, især med arbeidet for å hjelpe flyktninger ut av landet i 1941 og 1942.[3] For dette måtte han gå i dekning og senere forlate landet.[4]
Etter krigen var han konstituert statsadvokat for landssviksaker i Nord-Trøndelag ved Frostating lagmannsrett, med arbeidssted i Namsos.[3][5] Christiansen var sorenskriver ved Hammerfest sorenskriverembede 1947–1959, sorenskriver ved Horten sorenskriverembede 1959–1966 samt sorenskriver ved Namdal sorenskriverembede i Namsos 1966–1972.[3][6] Som sorenskriver fikk han «fortsette og nesten avslutte de store oppgavene i forbindelse med vassdragsreguleringene».[4] Dette gjaldt først og fremst å lede en rekke ekspropriasjonsskjønn etter reguleringen av Namsvatnet, Vektaren, Limingen og Tunnsjøen.[7]
Christiansen var medlem av Nord-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg 1938–1939 og formann fra 1939, og satt formelt som formann under hele krigen, men den partipolitiske aktiviteten var forbudt mellom 1940 og 1945. Ved stortingsvalget i 1945 var han førstekandidat på Høyres liste i Nord-Trøndelag, men valgkampen ble bare sporadisk gjennomført, og han ble ikke valgt.[8] Han var kommunepolitiker i Namsos.[4]
Finn Christiansens vei i Namsos er oppkalt etter ham.[3]