Ernst Benda | |||
---|---|---|---|
Født | 15. jan. 1925[1][2][3][4] Berlin[5][6] | ||
Død | 2. mars 2009[1][2][3][4] (84 år) Karlsruhe[7][6] | ||
Beskjeftigelse | Jurist, dommer (Bundesverfassungsgericht, 1971–1968), politiker, jurist, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Freie Universität Berlin[6] University of Wisconsin[6] Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin[6] Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Parti | Christlich Demokratische Union (1946–)[6] | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Ring Christlich-Demokratischer Studenten (1951–)[6] Junge Union[6] | ||
Utmerkelser | Heinz Herbert Karry-prisen (1987) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1983) Pipe Smoker of the Year (1978)[8] Æresdoktor ved Julius-Maximilians-Universität Würzburg | ||
Tysklands innenriksminister | |||
1968–1969 | |||
Regjering | Kiesinger | ||
Forgjenger | Paul Lücke | ||
Etterfølger | Hans-Dietrich Genscher | ||
Ernst Benda (født 15. januar 1925 i Berlin, død 2. mars 2009 i Karlsruhe) var en tysk jurist og politiker (CDU).
Han tok artium i 1943 og tjenestegjorde i marinen til 1945. Deretter studerte han jus ved Humboldt-universitetet og tilhørte det siste fritt valgte studentrådet. Våren 1948 ble han utvist fra universitetet, etter at kommunistene strammet grepet, og reiste til USA hvor han studerte ved universitetet i Wisconsin-Madison, for så å fortsette studiene ved Freie Universität Berlin. Han tok den andre juridiske statseksamen i 1955 og virket fra 1956 som advokat i Berlin.
Som leder for Junge Union i Vest-Berlin hørte han sammen med Rainer Hildebrandt til grunnleggerne av den antikommunistiske Kampgruppen mot umenneskelighet. Senere ble han medlem av Berlins parlament (1954–57) og det tyske parlamentet (1957–71), føderal statssekretær (1967–68) og deretter innenriksminister (1968–1969) i regjeringen Kiesinger og president for Forfatningsdomstolen (1971–83). I 1984 ble han professor ved universitetet i Freiburg im Breisgau. Han har også vært president for den protestantiske kirkedagen (1993–95).
Han har mottatt storkorset av Republikken Italias fortjenstorden (1974), det store ærestegnet i gull for fortjenester for Republikken Østerrike (1975) og storkorset av Bundesverdienstkreuz (1983). I 1974 ble han utnevnt til æresdoktor ved det juridiske fakultet ved universitetet i Würzburg og i 1987 mottok han Heinz-Herbert Karry-prisen.
Forgjenger: Gebhard Müller |
President for Tysklands forfatningsdomstol |
Etterfølger: Wolfgang Zeidler |